Invasjonsplanen kan avsløre Hitlers hjelpere

Etterretningsrapporter hjalp tyskerne til effektivt å invadere Norge 9. april 1940. Slike rapporter inngår i dokumentene i «Operation Weserübung». Mulige opplysninger om norske hjelpesmenn, dels i det norske Forsvaret, gjør funnet av Hitlers angrepsplan svært sensitivt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Hvordan var det mulig for tyskerne å komme seg nesten uhindret inn i flere norske fjorder og havner, uten at det ble åpnet ild eller lagt hindringer i veien for angrepet?

    Trondheim og Kristiansand ble tatt tilnærmelsesvis uhindret. I Oslofjorden passerte «Blücher» flere stillinger uten kamp. Senkingen skjedde først i Drøbaksundet, da oberst Eriksen og offiseren Bonsak sendte torpedoen inn i skutesida og fyrte av kanonene «Aron» og «Moses».

  • Hva fikk tyskerne til å tro at de skulle få passere uhindret?

    Nazivenner


    Deler av svaret kan søkes i en overveldende tysk- og nazivennlighet som fantes i det øvre offiserssjikt i det norske Forsvaret før 9. april 1940.

    En rekke høytstående offiserer var NS-medlemmer da Hitler tok Norge.

    I den beslaglagte angrepsplanen «Operation Weserübung» ligger det etterretningsopplysninger, etter alt å dømme om norske kontakter og hjelpesmenn. Etterretningsrapporter inngår i beslaget hos Narvik-dykkeren som nå er anklaget for vraktyveri. Dette går fram av tiltalebeslutningen.

    Hver femte offiser


    Rundt 20 prosent av landets ledende offiserer var NS-medlemmer etter 9. april 1940.

    Ikke minst i generalstaben var innslaget av tyskvennlighet sterkt. Her hadde Vidkun Quisling sin bakgrunn. Stifteren av NS, Adolf Fredrik Munthe, var sjef i generalstabens mobiliseringsavdeling.

    Totalt sett var hver femte offiser over kapteins grad NS-medlemmer etter at tyskerne hadde hærtatt landet. Først da krigens lykke snudde for tyskerne, skiftet en del av dem ham og ble motstandsfolk.

    Opplysningene går fram i detalj i rapporten «Militære veivalg», av historiker Lars Borgersrud. Da Dagbladet skrev om rapporten i mars 1998, ble det et voldsomt leven. Ingen av opplysningene om nazioffiserene, er blitt tilbakevist.

    Samtlige personopplysninger er bekreftet.

    Quisling-hjelp


    Tyskerne hadde skaffet seg omfattende etterretningsmateriale da de hærtok Norge. De kjente til mange av offiserene som sto på deres side. Så seint som 2. april 1940, en kort uke før invasjonen, møttes Vidkun Quisling og tyskerne på hotell Angleterre i København.

    Møtet fant sted dagen før de første skipene forlot Tyskland med retning Norge.

    Her ble informasjon utvekslet. Også tidligere hadde vår fremste landssviker pleid tett kontakt med den kommende fienden. Hvilke opplysninger Quisling ga til tyskerne, er ikke kjent.

    Det er dette etterretningsmaterialet om Wehrmachts norske kontakter og norske forsvarsanlegg som med stor sannsynlighet befinner seg i det beslaglagte materialet.