AKSJONERTE: Da Eidsvoll bygdetun skulle gjennomføre sin årlige slakting av griser, gikk gruppa «Direct Action Everywhere» til aksjon. Video: Tobias Aleksander Moen/ Evolved production / Klipp: Ingrid Cogorno / Dagbladet Vis mer

Veganere i aksjon mot slakting av griser:

Inviterte til slakting av griser. Da så veganerne rødt

Arrangementet endte i anklager om vold, polititilkalling og trusler om anmeldelse.

Lørdag 21. oktober hadde Eidsvoll museum sitt årlige arrangement hvor to griser slaktes foran «bygdetunets venner» og annet publikum.

Det som skulle være en forholdsvis rolig og familievennlig begivenhet, eskalerte da demonstranter aksjonerte mot slaktingen av grisene, noe som endte med beskyldninger om vold, og at politiet ble tilkalt.

Det var den norske gruppa av «Direct Action Everywhere», en organisasjon som ifølge dem selv har etablert seg i over hundre byer verden over, som dukket opp for å redde grisene. De reagerer sterkt på selve slaktingen, og på reaksjonene de opplever at de ble møtt med.

Var klar for å redde grisene

Veronika Andersson var en av planleggerne av aksjonen på Eidsvoll bygdetun. Hun forklarer at organisasjonen jobber med å gå «direkte inn i situasjoner der det begås urett mot en svakere part».

- Vi benytter oss av ikkevoldelige aksjoner for å rette fokus mot dyrs lidelser.

I forkant av aksjonen hadde de opplyst museet om hva som ville foregå, ifølge Andersson. De hadde også samlet inn penger og gjort avtaler med en frigård om å ta imot grisene, skulle de lyktes i å redde dem fra slaktingen.

- Hestehenger og mat til grisene sto også klart på parkeringsplassen. Det eneste vi trengte var at museet skulle la de to få leve, forteller hun til Dagbladet.

Slik gikk det ikke.

- Vi ville holde en lovlig, ikkevoldelig aksjon på Eidsvoll museum i et forsøk på å redde to liv. Alle som var med i aksjonen ble i forkant drillet i å ikke la seg provosere av tilrop, men aldri har jeg opplevd en menneskemengde med så mye aggresjon.

- Vi visste at vi ville bli møtt med frustrasjon og muligens sinne, men ingen av oss var forberedt på det som møtte oss. Voksne folk gikk gjentatte ganger til fysisk angrep på fredelige aksjonister. Publikummere kom med lite vennlige karakteristikker, og de rev plakater ut av hendene våre.

  • Gruppa har selv filmet aksjonen. Se klipp av den spesielle lørdagen på Eidsvoll bygdetun øverst i saken.

Tilkalte politiet

Trine Grønn Iversen er avdelingsdirektør for blant annet Eidsvoll museum. Hun beskriver opplevelsen av aksjonistenes opptreden som «overrumplende».

- Vi hadde fått noen e-poster i forkant, men trodde ikke at det kom til å komme et stort oppbud av aksjonister. Det hele var overraskende, og noe vi ikke har vært borti før. Det er ikke så lett for oss å vite helt hvordan man skal håndtere en slik situasjon.

Grønn Iversen beskriver at det hele eskalerte idet den ene grisen kom ut av bingen, og slakteren sto klar.

- Aksjonistene gikk delvis under og over sperrebåndet vi hadde satt opp. Det hele gikk ganske fort, plutselig sto de arm i arm i rekke foran slakteren og grisen.

Arrangørene bestemte seg for å tilkalle politiet, fordi situasjonen ble vanskelig å håndtere. Grønn Iversen stiller seg ikke bak Anderssons anklager om voldelige reaksjoner.

- Da de stilte seg foran slik de gjorde, så var det noen av publikummerne som prøvde å dra en av dem unna, og rive ned plakatene deres. Å kalle dette for vold mot demonstrantene er over alle støvelskaft, forteller hun til Dagbladet.

- Henvendte seg til barn

Etter at politiet grep inn, stilte demonstrantene seg utenfor sperrebåndet, hvor de ifølge Grønn Iversen sperret for innsikten til resten av de oppmøtte. Det verste, ifølge avdelingsdirektøren, var henvendelser til barna som hadde kommet for å se på slaktingen, forteller hun.

- Under slaktingen sto de med høyttaler hvor de snakket om griser, og om hvor intelligente de var. De henvendte seg til tider direkte til barna med sine argumenter, og ville at de skulle synes at dette var noe fryktelig.

Samuel Rostøl var aksjonisten som snakket i mikrofonen til arrangørene og publikum. Til Dagbladet forteller han at han «kategorisk avviser påstanden om at jeg forsøkte å fortelle barna hva de skulle tenke.»

- Jeg så at barna ikke fikk noen informasjon av sine foreldre om hvorfor vi var på stedet, så jeg henvendte meg til dem og sa vi var der fordi vi ville redde grisenes liv ,og ta dem med til en gård hvor de kunne leve og bli gamle. Det er utrolig viktig å våge å prate med barn også, så de forstår hvorfor vi var der og at vi ikke var der for å gjøre noen vondt.

Aksjonist Andersson står også stødig i sine argumenter mot slaktingen.

AKSJONERTE: Veronika Andersson var en av dem som planla og som var med på aksjonen på Eidsvoll bygdetun lørdag 21. oktober. Foto: Privat
AKSJONERTE: Veronika Andersson var en av dem som planla og som var med på aksjonen på Eidsvoll bygdetun lørdag 21. oktober. Foto: Privat Vis mer

- Man kan spørre seg hvilke holdninger er det voksne mennesker gir barna sine: At det er greit å drepe dyr? At det å drepe dyr er underholdning? Og at det er greit å latterliggjøre de man er uenige med? Som voksen er det viktig å være bevisst hvilke signaler man sender ut. Barn ser opp til oss og lærer av våre handlinger. Dessuten er det å drepe noen en ekstremt voldelig handling.

Hun beskriver scenene slik:

- Dyrene skrek ut i frykt, det var masse blod og det var så voldsomme krampetrekninger at tre voksne menn måtte sette seg på grisene for å holde de nede i flere minutter.

Avdelingsdirektør Grønn Iversen forsvarer behandlingen - og slaktingen - av dyrene.

- Disse grisene blir slaktet like utenfor hjemmet sitt, og de har levd et godt liv gjennom sommeren. De blir ikke fraktet med bil til et slakteri. Hele poenget med at grisene bor på den gamle gården, er for at de til slutt skal bli spist. Grisekjøttet selges ikke, dyrene eies av bygdetunets venner, som også får kjøttet.

Hun forklarer at arrangementet er noe som er blitt holdt årlig i over femten år.

- Bygdetunets venner fôrer dem gjennom sommeren, til gjengjeld får de kjøttet.

Vil anmelde slaktingen

Noe aksjonistene reagerte sterkest på, var at det ikke bare ble slaktet én - men to - griser foran publikummerne.

- Museet argumenterer med at det de viser er slakt gjort som i gamle dager, og at dette ikke er underholdning, men folkeopplysning. Det er mye man gjorde i gamle dager som vi ikke viser fram i dag da det ikke er etisk riktig, og fordi det innebærer et offer.

- Vi fryktet at vi ikke ville rekke å redde den første grisen som skulle slaktes. Når vi likevel klarte å avbryte slakten innledningsvis øynet vi et håp om at vi skulle få rom til å forhandle med museet om å gi oss grisene. Representanter fra museet var dessverre helt uinteresserte i å ha en dialog med oss, og da politiet ga oss pålegg om å stå utenfor sperringene, fullførte de raskt slakten.

Hun reagerer sterkt på avgjørelsen om å slakte den andre grisen like etter den første.

- Dette var ikke planlagt og i direkte strid med dyrevelferdsloven om at slakt ikke kan brukes som underholdning. Den første grisen var ferdig slaktet, stykket opp og delt. Deres begrunnelse for folkeopplysning var oppfylt. Vi tar det kjæreste den grisen har, som er livet, og bare avslutter det. I våre øyne er det vanskelig å se at søndagens slakt ikke faller inn under definisjonen underholdning. Den handlingen var etter vårt syn et direkte lovbrudd og vi vil anmelde museet for dette.

Mattilsynet: - Dette er regelverket

Ingeborg Sveinsdottir er seksjonssjef og veterinær for Mattilsynets seksjon for slakteritilsyn.

Hun forteller Dagbladet at det er viktig å skille mellom to typer arrangementer.

- Dyrevelferdsloven § 12 sier at: «Avliving av dyr skal ikke skje som et selvstendig underholdnings- eller konkurranseelement». Dette står også i «forskrift om framvisning av dyr» § 6 – det er forbudt å avlive dyr som underholdning. Hvis det bare er avliving av dyr foran publikum er dette altså ulovlig.

Hun fortsetter med at den andre typen er «slakting som folkeopplysning».

- Det er lov å vise hvordan mat blir produsert, hvor kjøtt kommer fra. Det er likevel noen viktige kriterier for dette, blant annet at Mattilsynet skal bli informert i forkant, og at kravene i «forskrift om avliving av dyr» er ivaretatt.

Hun presiserer også at det er tillatt å slakte egne dyr på gården, men i «små mengder og til eget forbruk».

- Dette arrangementet er under punkt to. Avlivingen de gjør er ikke et selvstendig underholdningselement, arrangøren har som mål å vise tradisjonen med slakting og foredling av kjøtt. Avlivingen er et ledd denne prosessen. Så lenge kriteriene er oppfylt, er dette arrangementet i henhold til regelverket.

Grønn Iversen tilbakeviser at dyrene ble drept for underholdning, og forklarer hvorfor begge grisene ble slaktet foran publikum.

- Vanligvis så tar vi bare den ene grisen med en gang, og så blir den andre grisen slaktet uten publikum til stede. Det har ingen hensikt for oss å vise fram at begge dyrene bli slaktet. Men vi forsto at aksjonistene ikke ville forlate stedet før begge grisene var slaktet, så da tok vi den andre like etterpå.

- Vi mener ikke at dette er underholdning, dette er en del av gårdsdriften vi har her.

Forsvarer slaktingen

Grønn Iversen forklarer at slakting passer inn med det folkeopplysningsmandatet de har som museum.

- Vi forteller folk hvordan verden har vært før, og også hvordan den er nå. At grisen går fra levende dyr til kjøtt, er det sjeldent man ser. Jeg tror at denne avstanden gjør at folk spiser mer kjøtt, enn det de kanskje hadde gjort om de visste hvor kjøttet kom fra.

Hun forsvarer også slaktemetoden.

- Man holder grisen stille slik at man treffer den med boltpistol på det riktige stedet i hjernen. Da blir den momentant hjernedød, og den kjenner ingenting, men hjertet dunker fortsatt. Derfor stikker man grisen i halsen for å tappe blodet, og jeg er enig i at kan se guffent ut. For å ta vare på blodet, som også skal brukes, så må man holde grisen fast.

- Sjokkerte

Selv om Grønn Iversen er skeptisk til aksjonen og beskrivelsen fra Andersson, forteller hun at det hele gikk rolig for seg.

- Dette er en aksjonsgruppe som skjønner veldig godt hva de gjør, og de holdt seg nok innenfor regler som finnes for slike aksjoner. De holdt seg rolige, det skal de ha. Men frivillige hjelpere og publikum ble svært overrasket.

Andersson mener på sin side at ordet «rolig» ikke er beskrivende for det som utartet.

- Vi ble helt sjokkerte, forteller hun.

Selv om det ikke gikk som ønsket for aksjonsgruppa, forteller Andersson at hun håper noe godt kom ut av det likevel.

- Mange ser på veganisme som noe ekstremt. Veganisme handler ikke om hva man spiser, det handler om etikk og moral. Om man mener at det er galt å plage dyr, og om man vil være moralsk konsekvent, kan man heller ikke spise dem, bruke dem til underholdning, dyreforsøk eller ikle seg deres hud, hår og pels når det betyr at de har måttet lide. Hva er ekstremt i det å ville skåne levende, tenkende vesener for lidelse?, avslutter hun.