INGEN GARANTIER: President i Norges idrettsforbund, Børre Rognlien, har antydet at IOC kommer til å betale for alle ekstrakostander ved nye IOC-krav etter at 2022-lekene er tildelt en arrangørby. Overfor Dagbladet vil imidlertid verken IOC, Oslo2022-direktør Eli Grimsby eller Rognlien selv garantere at Oslo ikke får ekstrakostander fra mot 2022, dersom den norske hovedstaden blir tildelt vinterlekene om åtte år.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
INGEN GARANTIER: President i Norges idrettsforbund, Børre Rognlien, har antydet at IOC kommer til å betale for alle ekstrakostander ved nye IOC-krav etter at 2022-lekene er tildelt en arrangørby. Overfor Dagbladet vil imidlertid verken IOC, Oslo2022-direktør Eli Grimsby eller Rognlien selv garantere at Oslo ikke får ekstrakostander fra mot 2022, dersom den norske hovedstaden blir tildelt vinterlekene om åtte år. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

IOC gir ingen garantier om at de ikke vil fordyre Oslo-OL

Og kan ikke bekrefte idrettspresident Børre Rognliens påstand om at Oslo er blitt lovet at IOC dekker alle fordyrende endringer i forkant av et mulig OL i Oslo i 2022.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Da OL-debatten raste som verst i sommer, etter at Frp-leder og finansminister Siv Jensen tok til orde for å vrake OL-søknaden, gikk idrettspresident Børre Rognlien høyt ut i et VG-intervju i juni:

I samtale med IOC-president Thomas Bach hadde idrettspresidenten fått forsikringer om at IOC ikke vil komme med noen fordyrende endringer etter at lekene er tildelt, uten at IOC selv tar regningen, hevdet han:

- Det kommer ingen nye krav fra IOC med mindre de betaler selv, sa Rognlien, og understreket videre:

- Det fikk vi klart svar på. Da vil det bli forhandlinger, og de er innstilt på at de da vil måtte betale selv.

Dagbladet har siden 10. august hatt løpende kontakt med IOC, i et forsøk på blant annet å avklare hvorvidt en slik garanti er gitt.

IOC har besvart Dagbladets henvendelser, men har valgt å faktisk svare på svært få av spørsmålene som er stilt. IOC vil overfor Dagbladet ikke bekrefte Rognliens påstand.

Her kan du lese IOCs siste utlast til vertsbykontrakt.

- Løsningen må være rimelig Dagbladet har bedt Rognlien, som bare vil besvare spørsmål på e-epost, dokumentere forsikringen fra IOC.

Han skriver at «dette ble diskutert i åpne møter med Thomas Bach i Oslo og Sotsji».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Videre viser han til idrettsforbundets juridiske sjef Henriette Hillestad Thune, som har sendt Dagbladet en e-epost. Der heter det:

«Det premisset som alltid har ligget til grunn - og som følger av arrangørkontrakten - er at partene skal forhandle. Dersom de ikke blir enige, kan ikke IOC forlange at arrangøren betaler. Arrangøren har rett til å få saken prøvd av en nøytral voldgiftsrett som må finne en løsning som er rimelig, også for arrangøren. Det ligger med andre ord en juridisk skranke i arrangørkontrakten mht. utfallet av forhandlingene; løsningen må være rimelig. Dette har ligget i arrangørkontrakten hele tiden. Det nye er at IOC har sagt at alle endringer i programmet som gir en vesentlig fordyrende effekt for arrangøren bare kan pålegges når arrangøren er enig. Uten enighet kan ikke slike kostnader pålegges arrangøren.»

Hvorvidt Oslo som eventuell arrangørby slipper unna mulige ekstraregninger, slik Rognlien antydet i sommer, kommenteres ikke.

Usikkert om ekstrakostnader OL-prislappen har vist seg som det fremste argumentet til det OL-kritiske flertallet i befolkningen. Signalene fra Stortinget har vært at prisen må ned dersom saken skal bankes gjennom.

OL-etatens svar har vært å legge fram en kuttliste som samlet vil gi 4,3 milliarder mindre i offentlige utgifter - kutt som OL-etaten ikke anbefaler selv.

IOC-BESØK: IOC-president Thomas Bach hilser på kulturminister Thorhild Widvey (H) under Bachs besøk i Oslo i mai. Der var også idrettspresident Børre Rognlien tilstede. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
IOC-BESØK: IOC-president Thomas Bach hilser på kulturminister Thorhild Widvey (H) under Bachs besøk i Oslo i mai. Der var også idrettspresident Børre Rognlien tilstede. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

Men hvilke ekstrautgifter som kan komme fra Oslo eventuelt tildeles OL i juni 2015, og fram til 2022, er helt i det blå. Nye OL-grener, flere øvelser og utøvere, endringer av den tekniske manualen eller større utgifter til beredskap og sikkerhet kan påløpe.

Det er lite sannsynlig at det kommer flere avklaringer før Stortinget om en måneds tid skal si ja eller nei til en statsgaranti på 35 milliarder kroner.

Britiske forskere har studert samtlige sommer- og vinter-OL, og dokumentert at samtlige olympiske leker har opplevd budsjettsprekk - i gjennomsnitt med 179 prosent.

Antall øvelser i vinter-OL har økt jevnt og trutt. På Lillehammer i 1994 var det 61 øvelser og 1737 utøvere. I 2014-lekene i Sotsji, tidenes største, var det 98 øvelser og flere enn 2800 utøvere.

Et nytt signal fra IOC er imidlertid at de vil bestrebe seg på å ha øvelsesprogrammet klart før vertsbyen velges.

Direktør for OL-etaten i Oslo, Eli Grimsby, understreker nettopp dette.

- I perioden fra kontrakten inngås til lekene skal holdes, vil det allikevel kunne fremkomme forslag om endringer innenfor det olympiske eller paralympiske programmet, enten initiert av vertsbyen selv eller av IOC. Dersom endringene innebærer en kostnadsøkning for arrangør, så skal dette forhandles mellom IOC og arrangør til man kommer fram til en felles enighet. Dette innebærer at Oslo kan si nei til slike endringer, om vi ønsker det. Det siste eksemplet vi kjenner til, var fra Sotsjii 2014: Det er et faktum at IOC betalte for ekstrautgifter arrangøren av Sotsji OL fikk da slopestyle for snowboard og ski kom på OL-programmet. Disse øvelsene var ikke en del av det russiske søkergrunnlaget, skriver Grimsby i en e-epost.

På spørsmål om OL-etaten har fått eksplisitte lovnader fra IOC om fritak fra eventuelle ekstrakostnader, og om Grimsby følgelig kan garantere at Oslo-OL ikke blir dyrere enn anslått, skriver Grimsby :

- Vår søknad til staten datert juni 2013, og som senere er kvalitetssikret av DNV, inneholder kalkyler per budsjettpost, estimatusikkerhet og en overgripende konseptusikkerhet som nettopp tar høyde for at vi er på et så vidt tidlig stadium i planleggingsprosessen. Konseptusikkerheten tar høyde for eventuelle endringer og er allerede innarbeidet i nåværende budsjett for de offentlige kostnader og også som en del av statens garanti. Det Stortinget skal ta stilling til, er de kvalitetssikrede budsjett-tallene som altså har tatt høyde for konseptusikkerheten.

Ingen garantier Rognlien vil heller ikke garantere at Oslo ikke får noen ekstrakostnader utover prislappen på 21,7 milliarder, som er den anslåtte kostnaden for skattebetalerne.

- Jeg viser til statsgarantisøknaden fra juni 2013 som er kvalitetssikret i to omganger. Idretten har siden søknaden ble levert stått fast på den anleggsplanen som er beskrevet der. Idrettens bidrag til å holde kostnadsrammen er å stå fast på anleggsplanen, skriver han i e-posten.

IOC vil heller ikke komme med noen garantier.

På Dagbladets gjentatte forespørsler om garantier for at det ikke vil komme nye, fordyrende IOC-krav for et mulig Oslo-OL, har IOC unnlatt å besvare samtlige spørsmål knyttet til dette.

I en e-post 23. september, etter at IOCs sisteutkast til vertsbykontrakt ble gjort offentlig, svarer pressesjef i IOC Emmanuelle Moreau ganske enkelt:

- Selv om det er et utkast, mener vi dokumentet vi har offentliggjort er selvforklarende og besvarer alle dine spørsmål.

- Uforsvarlig Dét er det imidlertid delte meninger om.

Jurist Stig Eidissen ved UiT Norges Arktiske Universitet har gått gjennom avtaleverket som binder arrangørbyen til IOC, og mener at IOCs rett til å komme med fordyrende krav er enda større i perioden fra søknaden er sendt til lekene er tildelt.

- For snart to uker siden la IOC frem det det som er tiltenkt å være den endelige vertsbykontrakten. Da kom attpåtil en helt ny risiko for dagen: De endringer som IOC måtte innføre frem til juli 2015 skjer uten noen rett til forhandlinger overhodet. Det er kun endringer etter juli 2015 som på visse vilkår kan gi en rett til forhandlinger, sier han.

Eidissen viser til at det ikke er i selve kontrakten IOC sier at endringer i øvelsesprogrammet som gir en vesentlig fordyrende effekt bare kan pålegges ved enighet.

Dette gjorde IOC i et følgebrev.

- Det er uforsvarlig å basere seg på hvordan IOC forenkler dette i et følgebrev, når kontrakten fortsatt sier noe annet. Man burde jo i stedet hørt om IOC var villig til å faktisk formulere dette i kontrakten. Det ville hjulpet noe, men man ville fortsatt hatt full risiko for endringer i øvelsesprogrammet før juli 2015. Risikoen for andre endringer enn endringer i øvelsesprogrammet - som tekniske krav til arenaer og infrastruktur - ville også vært uberørt, sier Eidissen.

- Arrangøren har all risiko Han er uenig i Idrettsforbundets fremstilling av kontrakten, og peker på at det kun er «vesentlige forverringer» som det i det hele tatt skal forhandles om.

- Blir man ikke enige i disse forhandlingene så står arrangøren på bar bakke med søksmålsbyrden.

Eidissen viser til at kvalitetssikringsrapporten har vurdert avtaleforholdet med IOC, og slår fast at det er liten tvil om at arrangøren har all risiko for endringer og uforutsette kostnader.

- Kontrakten er altså ikke endret siden den gang. Kvalitetssikringsrapporten legger også til grunn at man må ta høyde for å forlate eventuelle forhandlinger med IOC tomhendt.

Usikre forhandlinger Eidissen viser til at kulturminister Thorhild Widvey har gitt uttrykk for det samme i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (KrF) i finanskomiteen på Stortinget.

Widvey bekrefter der at IOCs olympiske charter og vertsbykontrakten gir IOC rett til å endre OL-konseptet for arrangørens regning etter at lekene er tildelt en arrangørby.

«Jeg mener at IOCs skriftlige presisering viser at dersom IOC krever endringer som arrangøren av OL/PL mener vil ha betydelige negative effekter for sine finansielle forpliktelser, så skal IOC forhandle med OL/PL-arrangøren. (...) OL/PL-arrangørens rett til forhandlinger har IOC i tillegg understreket i møte med meg, og offentlig på NIFs ledermøte. Utfallet av eventuelle forhandlinger er selvfølgelig umulig å forutse», skriver kulturministeren.

- Ingen innrømmelser fra IOC I det siste utkastet til vertsbykontrakt, som altså ble oversendt de tre søkerbyene Oslo, Almaty og Beijing for snart to uker siden, gjør IOC enkelte endringer. Eksempelvis økes det økonomiske bidraget til arrangørbyen med omlag to milliarder kroner, til 5,6 milliarder.

OL-DIREKTØREN: Eli Grimsby leder OL-etaten i Oslo kommune som har utarbeidet OL-søknaden og nå jobber for å sikre Oslo vinterlekene i 2022. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
OL-DIREKTØREN: Eli Grimsby leder OL-etaten i Oslo kommune som har utarbeidet OL-søknaden og nå jobber for å sikre Oslo vinterlekene i 2022. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

I tillegg sier IOC nå at de vil bestemme seg for og kommunisere til søkerbyene hvorvidt det blir flere grener, øvelser og deltakere, før arrangørbyen velges i juli 2015 - og det understrekes at vesentlig fordyrende krav kan forhandles om.

Andreas Selliaas er blogger, konsulent og tidligere spesialrådgiver i Idrettsforbundet, og har spesialisert seg på IOC, som han følger tett.

- Det som har kommet fra IOC er i realitet bare en presisering av regelverket som har ligget til grunn hele tida. Slik jeg ser det, har det ikke kommet noen innrømmelser fra IOC. Økt bidrag til arrangører kommer av at IOC har økt inntektene sine gjennom nye medieavtaler, og ikke fordi Oslo 2022 har lav oppslutning, sier han.

IOC understreker nemlig forsatt at det kan komme nye krav til øvelser, grener, tekniske spesifikasjoner eller lignende også etter at arrangørbyen er valgt. Det går fram av kontraktens paragraf 7 og paragraf 33 (se faktaboks).

Om søkerbyen kan dokumentere at slike endringer gir en betydelig kostnadsøkning, er IOC innstilt på å forhandle om regningen. Kvalitetssikringsgruppa, som ga OL-søknaden godkjentstempelet «uten vesentlige svakheter», var likevel skeptisk til forhandlingsmulighetene. De ville ikke legge det til grunn i kvalitetssikringen.

«Risikodeling i kontrakten ("Host City Contract") mellom OCOG og IOC favoriserer sistnevnte. (...) Også den lange rekken av garantier som må stilles til IOC i de to fasene av søknaden om å bli vertsby, viser tydelig at risikoen plasseres hos OCOG. Det er liten tvil om at eventuelle endringer og uforutsette kostnader formelt sett må bekostes av OCOG. Det er mulig det i en slik situasjon vil være rom for forhandlinger mellom IOC og OCOG, men dette kan ikke legges til grunn i kvalitetssikringen», heter det i rapporten.