IRA med avvæpningsplan

IRAs eget forslag til en avvæpningsplan kan være gjennombruddet i den nordirske fredsprosessen som alle har ventet på.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Avvæpningen av de paramilitære gruppene har vært et av de største problemene i fredsprosessen. Men mandag opplyste den internasjonale kommisjonen for avvæpning at Den irske republikanske hær (IRA) har foreslått en plan som tilfredsstiller den britiske regjeringens krav når det gjelder avvæpning.

- På bakgrunn av våre diskusjoner med representanter for IRA, tror vi dette forslaget vil sette i gang en prosess som vil sette våpnene fullstendig og kontrollerbart ut av spill, sa den canadiske generalen John de Chastelain, som leder avvæpningskommisjonen. Forslaget ble for kort tid siden satt fram av en representant for IRA under et møte med kommisjonen, men kommisjonen opplyste ikke om det var knyttet noen tidsplan til avvæpningen. Det ble heller ikke offentliggjort andre detaljer om planen.

Kunngjøringen kom bare noen timer før fristen som partene i konflikten hadde fått til å godta den irsk/britiske fredsplanen gikk ut. Fredsplanen ble lagt fram av den britiske og den irske regjeringen i forrige uke.

«Historisk gjennombrudd»

Både Gerry Adams, som leder IRAs politiske fløy, Sinn Fein, og Irlands statsminister Bertie Ahern mener kunngjøringen representerer «et historisk gjennombrudd», ifølge BBC News. Den britiske ministeren for Nord-Irland, John Reid, mener det var et svært betydelig og viktig skritt framover.

Ahern oppfordrer Ulster unionistparti (UUP) til å reflektere nøye over uttalelsen når de skal vurdere fredsplanen.

Men Peter Robinson, nestleder for Demokratisk unionistparti, som er imot fredsavtalen, understreker at det ikke er satt noen tidsfrist eller gitt detaljer om hva planen går ut på.

- Alt de sier er at de kan bli enige om en metode. De sier ikke når det skal skje og folk må få vite hva mekanismene er, sier Robinson.

Fire områder

Fredsplanen som unionister og nasjonalister skal ta stilling til, inneholder forslag på de fire gjenstående områdene i fredsprosessen: politireform, normalisering - det vil si en reduksjon i det militære nærværet - stabilisering av institusjonene i provinsen og avvæpning. Storbritannia og Irland la fram fredsplanen forrige uke, og gjorde det klart at den ikke var gjenstand for forhandlinger. Partene fikk fem dager på seg til å bestemme seg for om de vil godta pakken.

UUPs leder og Nord-Irlands avgåtte førsteminister David Trimble har tidligere satt avvæpning som en forutsetning for at UUP vil godta planen.

- Vi ønsker en virkelig fred. Men vi vil ikke medvirke til en sammenlappet hastverksavtale som ikke gir oss den freden folk ønsker, sa Trimble til TV-kanalen Sky søndag.

Sinn Fein har på sin side sagt at de trenger flere svar fra den britiske regjeringen når det gjelder reformene i den unionistdominerte politistyrken, og planene om å redusere omfanget av det britiske militære nærværet.

Tung dag

I mellomtiden tikker klokka mot en annen viktig tidsfrist. Innen 12. august må partene bli enige om valget av nye ledere for den nordirske regjeringen. Trimble trakk seg som førsteminister i protest fordi IRA ikke hadde begynt å levere fra seg våpnene. Dersom partene ikke har klart å utpeke de nye ministrene innen utgangen av uka, må det enten skrives ut nyvalg, eller provinsen vil bli satt under direkte styre under den britiske regjeringen.

Ministeren for Nord-Irland John Reid har innstendig bedt begge parter om å godta planen, og minnet om bilbombeeksplosjonen i London natt til fredag, der 11 mennesker ble skadd.

- Vi har en mulighet denne uka. Hvis vi lar den gå fra oss, er det bare den typen mennesker som plasserte bomben i London som tjener på det, sa han.

(NTB-Reuters-AFP)

<B>FREDSPLAN: IRA la i dag fram et forslag til hvordan våpnene skulle leveres inn.