Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Irak: - Alle utenfor sinnssykehuset er gale

- Jeg vil ikke ut, utenfor murene er alle gale, sier Ahmed al-Ani.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi finner ham i ruinene av Iraks største sinnssykehus, i den fattige Bagdad-forstaden som tidligere var kjent som Saddam-byen.

I to år og fire måneder har han vært der, selv ikke da amerikanske stridsvogner etterlot store åpninger i murene rundt Al-Rashad-sykehuset gjorde han noe forsøk på å flykte.

- Nei, jeg orket ikke. Det er bare kaos utenfor, sier Ahmed al-Ani.

Høyrehånden mistet han som soldat i krigen mot Iran, den venstre er full av brennemerker etter et møte med Saddam Husseins torturister.

- Søsteren min var gift med en tidligere minister, da han røk uklar med Saddam gikk det også ut over meg, er alt han vil si om dette og sin egen sykdom.

Farlige på flukt

Al-Rashad psykiatriske sykehus hadde før krigen var over 1.400 pasienter, mange av dem farlige både for seg selv og omverdenen. Nå er 350 tilbake, hundrevis av andre så sitt snitt til å rømme i kaoset som fulgte amerikanernes invasjon.

- De amerikanske stridsvognene laget åpninger flere steder, og soldatene slo seg ned inne på sykehusområdet. Da plyndrerne kom gjorde de ingenting for å stanse dem, forteller psykiateren Ahmed Abed al-Karim.

- Vaktene på sykehuset greide først å holde plyndrerne unna, men ble avvæpnet av amerikanerne som trodde de var fedayeen-soldater. Vi forsøkte å stanse det, men de amerikanske soldatene ville ikke lytte, forteller al-Karim.

Livredde pasienter og ansatte ble derfor hjelpeløst vitne til at hele sykehusområdet ble tømt for verdier, og at bygning etter bygning i løpet av timer ble omgjort til tomme skall.

Gjenstander for store til å fjerne ble systematisk knust, kvinnelige pasienter ble voldtatt i parken utenfor.

Stjal ambulanse

- De kastet pasienter på gulvet for å stjele sengene de lå i, forteller Ahmed Abed al-Karim.

Da en av ambulansesjåførene forsøkte å evakuere en hjertesyk eldre kvinne til et annet Bagdad-sykehus, ble han stanset.

- De halte henne ut, skjøt henne i hodet og stakk av med bilen, forteller sjåføren Jaber Arbaye.

- Jeg satt og spilte sjakk da de kom. De tok sjakkbrikkene men lot brettet ligge igjen, forteller Ahmed al-Ani hoderystende.

- Selv klærne jeg hadde på meg tok de. Jeg ba de amerikanske soldatene om å gjøre noe, men fikk til svar at de ikke hadde ordre om å beskytte oss. Etter tre dager dro de, forteller den 42 år gamle mannen som snakker godt engelsk.

Nyoppusset

Al-Rashad psykiatriske sykehus var nylig pusset opp med støtte fra Det internasjonale Røde Kors (ICRC), under ledelse av Hamar-mannen Olaf Røsset.

Røsset reagerte på samme måte som mange av de ansatte da han kom tilbake og fikk se vandalenes verk; han begynte å gråte.

- Det var forferdelig, sier Røsset som selv er psykiatrisk sykepleier.

- Vi hadde forberedt oss på krigen, vi hadde fylt lagrene av mat og medisiner og vi hadde gravd brønner. Men vi var ikke forberedt på slikt hærverk, medgir han

Selv om sjokket var stort, gikk både Røsset og de ansatte ved sykehuset straks løs på gjenoppbyggingen.

- Men tre dager etter at vi hadde begynt arbeidet med å sette inn nye dører og vinduer, ble vi plyndret på nytt. Da gikk vi til amerikanerne for å minne dem om hvilke forpliktelser de som okkupanter har til å beskytte sivilbefolkningen. Nå holder de vakt over området, sier Røsset.

Makaroni-lager

Lastebiler fra ulike hjelpeorganisasjoner ruller nå daglig inn porten med forsyninger, mange av dem rett nok uanmeldt.

- Vi har i alle fall fått makaroni så det holder, smiler Røsset som berømmer de ansatte ved sykehuset for stor innsats.

Flere av de rømte pasientene er funnet og hentet tilbake, det samme gjelder noe av utstyret og medisinlageret som forsvant.

- Men pasientene er stuet sammen på et lite område mens vi klargjør resten, og dette skaper problemer. Hygienen er dårlig og farlige og ufarlige pasienter går om hverandre, sier Røsset.

Ahmed al-Ani venter fortsatt på nye sjakkbrikker, men håper og tror at livet snart skal bli bedre, både innenfor og utenfor sykehusets høye murer.

- Heldigvis har jeg fortsatt sjakkbøkene mine. Og bestevennen min Olaf har gitt meg nye klær, se hvor fine, smiler 42-åringen og viser stolt fram en grønn skjorte.

(NTB)

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media