Irak-barnas mørke framtid

Det mest sikre man kan si om motstandsbevegelsen i Irak, er at dens hovedmotiv neppe er å sikre irakiske barn ei trygg framtid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kampene i Irak har tatt en ny vending. USA bruker fly, kamphelikoptre og raketter igjen. Selvmordsbomberne har tvunget amerikanerne opp i lufta. Det betyr at flere sivile må regne med å dø. Vi har sett det samme i kampene mellom israelere og palestinere. Når israelske fly og helikoptre skyter mot biler og hus. Aksjonene koster nesten alltid noen ekstra liv. De som var så uheldige å være på feil sted til feil tidspunkt. Uskyldige forbipasserende, kvinner og barn.

DET FINNES TALL

for hvor mange israelske barn som selvmordsbombere har drept. Og det finnes oversikt over antall palestinske barn som er drept av israelske soldater. Nylig la ulike organisasjoner fram tall for sivile ofre i Irak-krigen.

Kanskje har over 50000 sivile mistet livet. Hvor mange av dem var barn? Ingen vet.

Rapportene sier at virkningen av Irak-krigen nå rammer de mest sårbare - kvinner, gamle og nettopp barna. Det hevdes at krigen kan føre til alvorlige helsemessige konsekvenser for irakerne i flere generasjoner framover. Men det er bare en halv sannhet.

- Det irakiske folket har siden 1991 gjennomlevd to kriger. Samtidig er det blitt utsatt for massive økonomiske sanksjoner. Når man nå snakker om det irakiske folkets helse og om framtida, må alt dette ses i sammenheng, sier forsker Henrik Thune ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt til Dagbladet.

Bombingen av Irak i 1991 var mer omfattende enn under den siste krigen. Trolig ble også flere irakere drept.

BARNA I IRAK

vokste opp under svært vanskelige forhold etter den første krigen. Den ødela blant annet mye av landets infrastruktur, som vann og kloakk. Lite ble bygd opp. Så kom sanksjonene, som også rammet barna særlig hardt. Det er hevdet at disse sanksjonene, igangsatt av FN, tok livet av over en million barn.

- Den mest troverdige undersøkelsen om dette hevder at 25000 barn mellom 0 og fem år ikke vokste opp på grunn av sanksjonene, hvert eneste år. Det betyr at om lag 250000 barn døde på grunn av dem. Men det er også gode grunner til å anta at disse tallene er for lave, sier Thune.

Så, i 1996, satte FN i gang en redningsaksjon, Olje-for-mat-programmet. Da den siste krigen begynte, var over 60 prosent av alle irakere avhengige av hjelp fra dette programmet, og det reddet nok livet til mange irakiske barn.

MEN KRIGENE

er i seg selv ikke alene årsak til det irakiske folkets helseproblemer. I det siste tiåret er helsesystemet rett og slett ikke blitt bygd opp i proporsjon til folkets behov. Den siste krigen gjorde bare vondt verre, slår WHO fast.

Hver tredje kvinne i dagens Irak føder sitt barn uten kvalifisert hjelp. Det er årsaken til at barnedødeligheten øker. Men barna som overlever, får heller ikke den hjelpen de sårt trenger. For dem går utviklingen i landet i bare onde sirkler; USA og Storbritannia vil ikke la FN få myndighet til å ta skikkelig hånd om dem.

Og om FN, og de frivillige organisasjonene, fikk lov til det, så tør de ikke akkurat nå, på grunn av sikkerhetssituasjonen.

Ifølge de amerikanske militære myndighetene angriper flyene og helikoptrene «motstandsbevegelsens hovedkvarter» og «geriljaleirer». Hvem de er? Det vet ikke engang amerikanerne. Det mest sikre man kan si om motstandsbevegelsen i Irak i dag, er at hovedmotivet deres neppe er å sikre barna i landet ei trygg framtid.

TØFF HVERDAG : Mange irakiske barn har i sin oppvekst opplevd to kriger og økonomiske sanksjoner som er de kraftigste FN noensinne har påført et land.