Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Irak er ildprøven

Framtida til det internasjonale samfunnet avhenger av utfallet. Les nettmøtet!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statsviter Henrik Thune (34) ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt er ikke i tvil om viktigheten av det som har skjedd i Irak det siste drøye tiåret.

- Landet har vært et laboratorium for den internasjonale verdensordenen etter den kalde krigen. Der har de nye policyene blitt utprøvd og forkastet, sier Thune som er spesialist på internasjonal politikk.

Medias internasjonale makt

- Irak-krigen og det som skjer etterpå er ildprøven for de nykonservative kreftene som styrer Bush-administrasjonen. Hvis de klarer å stabilisere Irak uten at det koster for mye, blir det avgjørende for hvordan USA vil forholde seg til omverdenen i årene framover, forklarer Thune.

For tida jobber han med en doktorgrad om hva slags betydning massemedia har for hvordan stormakter løser konflikter. Svært aktuelt med tanke på hvordan USA og Storbritannias mediestrategi før krigen nå slår tilbake mot dem.

USA handler på egen hånd

Thunes Irak-interesse ble vekket da han i 1994 leste en rapport om de humanitære konsekvensene av sanksjonene mot Irak.

- Konsekvensene var enorme, men ingen skrev om det i media. Etter det har Irak vært min baby som forsker, forklarer han.

Slik han ser det gjør USA to store tabber i Irak nå:

- De har ikke dratt inn FN i stabiliseringa, og de har vært trege med å inkludere irakerne, konkluderer Henrik Thune.

<B>FØLGER IRAK MED ARGUSØYNE: NUPI-forsker Henrik Thune svarte på lesernes spørsmål.
<B>HATER AMERIKANERNE: Irakere utenfor Bagdad jubler etter at det amerikanske transportkjøretøyet ble ødelagt av eksplosiver 30. juli.