«Irak faller på 20 minutter»

Allerede før krigen lo militærekspertene av krigshissernes planer. Men motstanden i Irak er ikke i nærheten av hva Sovjet opplevde i Afghanistan

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I februar bragte det anerkjente amerikanske forsvarstidsskriftet US Naval Institute Proceedings en karikaturtegning under sin faste tittel 'Et annet syn', der Onkel Sam ligger i dyp og behagelig søvn. Over ham svever en drømmeboble med førstesiden på en avis, med overskriftene 'Irak faller på 20 minutter' og 'Null amerikanske tap'.

Det er liten tvil om at de fleste amerikanske militære kretser har ventet en hard krig. Og det er ingen tvil om hvem karikaturen hadde brodd mot. Amerikanske offiserer kan ofte være forbløffende frittalende. Men nå er krigen forlengst brutt ut, presidenten er øverstkommanderende og det er tindrende klart hva lojalitetskravet til sjefen innebærer.

President George W. Bush og hans krets har strukket tidsperspektivet 'til krigen er vunnet'. Søndag sa general Tommy Franks at han ikke vet hvor lenge krigen vil vare. Det mener han nok, men samtidig spiller han sine kort. Han vet hvor nøye opptak og referater fra pressekonferansene studeres i Bagdad.

Problemer?

Hva man skal mene om hvordan krigen rent militært har gått hittil, avhenger av hva det er nærliggende å sammenligne med. Et eksempel er vurderingene som verserer om at koalisjonen har problemer med å beskytte forsyningslinjene sine.

Men foreløpig har vi ikke sett noe som ligner på de ødeleggende overfallene på sovjetiske forsyningskolonner under krigen i Afghanistan på 1980-tallet. I Afghanistan lå forholdene riktignok bedre til rette for sånt, forsyningslinjene var lange og gikk ofte i uoversiktlig fjellterreng. Men samtidig var afghanernes militære ressurser langt mindre enn de Saddam Hussein fremdeles har i lommer bak koalisjonens linjer.

Venter?

Slike overfall kan ennå komme. Men det virker lite sannsynlig at de kan få et omfang som kan sammenlignes med det de sovjetiske styrkene ble utsatt for.

Det er mulig at irakerne bak linjene sparer på ammunisjonen til den store framrykkingen mot Bagdad begynner, ut fra en forventning om at forsyningstrafikken da vil øke. Men for det første er sannsynlig at koalisjonen kjører mest mulig forsyninger fram før de hardeste kampene begynner. Og for det andre blir lommene i økende grad nedkjempet, dag for dag.

Hardest presset

Hvordan vi snur og vender på det, er det de irakske styrkene som er langt hardest presset. Den selvsikre tonen fra Bagdad bør ikke få tåkelegge det. Koalisjonens bombing og artilleri- og stridsvognild er i ferd med å skape store problemer for irakerne. Det kan være lett å la seg forlede av at vi ikke ser særlig mye til disse problemene.

Flybombingen ødelegger nå sakte men sikkert betydelige styrker. Trolig er det dette, og ikke det vi ser i form av nærbilder av det som skjer på bakken ved frontene, som først og framst er i ferd med å utforme krigens videre forløp.

Hvem vant?

Når krigen en gang er slutt, og særlig hvis den slutter med klar seier og ikke en slags delvis seier fordi blodbad i Bagdad gjør det umulig å framtvinge en avgjørelse, vil flyvåpenet framstille seg som seiersherren.

Flyvåpenet vil legge fram to statistikker. Den ene vil vise at flyvåpenet fløy betydelig flere tokt enn hangarskipflyene og marinekorpsets fly tilsammen. Den andre vil vise antall ødelagte mål, og den vil være enda mer flatterende i flyvåpenets favør. Dette vil skyldes de tunge bombeflyene med deres store våpenlast. Hangarskipene og marinekorpset har ikke slike fly.

Marinen vil vise til at hangarskipene gjorde det mulig å operere uavhengig av baser i naboland. Hæren og marinekorpset vil vise til framrykkingen og kampene i byene. Deretter vil drakampen mellom forsvarsgrenene og deres lobbyister fortsette om knappe budsjetter. Budsjetter der Norge bidrar med 100 millioner kroner i året til JSF (Joint Strike Fighter) kampflyet, uten noen garantier for at vi får noe særlig igjen.

I KRIGEN: Den amerikanske soldaten titter i kikkerten mens flammene slikker himmelen bak ham ved Rumeila oljefelt i Sør-Irak i går.
<B>MOSUL I DAG: Det pågår harde kamper flere steder i Irak. Her fra en ås ved Mosul i Nord-Irak i dag.