Irakangrep stanser ikke riksrett

President Bill Clintons hjemlige fiender lar seg ikke avlede lenge av USAs angrep på Irak. Forslaget om riksrett kommer til avstemning i Representantenes hus mens ekkoet av rakettnedslagene rundt Bagdad ennå runger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Republikanerne har gjort det klart at de sikter mot et plenumsvedtak senest mandag. Kongressrepresentantene har fått beskjed om å holde seg i hovedstaden og kan allerede bli innkalt lørdag, hvis det er tydelig at luftangrepet går mot sin avslutning.

Ingenting tyder på at utfallet er endret av krigshandlingene. Da de første krysserrakettene ble avfyrt fra marineskip natt til torsdag, kunne presidentens medarbeidere samtidig konstatere at de hadde mislykkes i å overtale moderate republikanere til å stemme mot riksrett. Med ett unntak har alle som hoppet ned av gjerdet de siste dagene, valgt å støtte partiledelsens uforsonlige kurs.

Forbitrelse

Dermed er det etter alle solemerker flertall for å oversende minst ett av justiskomiteens tiltalepunkter til Senatet for rettssak. Demokratene håpet at avstemningen kunne forsinkes til januar, da den nye Kongressen trer sammen og de har fem stemmer mer i Representantenes hus. Det sørger republikanerne for å hindre, selv om det på nyåret igjen blir diskusjon om en utgående Kongress bør ta en så alvorlig avgjørelse.

Da Clinton startet angrepet mot Irak bare timer før Representantenes hus torsdag skulle begynne behandlingen av hans rett til å styre landet, vakte det sterke mistanker om planlagt spill og voldsom republikansk forbitrelse. Hvor dypt mistroen stikker ble klart da selv Trent Lott, republikansk flertallsleder i Senatet, rett før bombestart uttalte at han ikke kunne støtte presidentens beslutning.

Påtroppende leder av Huset, Bob Livingston, ledet et langt og stormfullt møte i den republikanske partigruppen og fikk til sist aksept for en lunken støtte til angrepet. Han viste til det tradisjonelle politiske samhold når internasjonale farer truer, men kunne ikke dy seg for å nevne at samholdet ble brutt av demokratene under vietnamkrigen og i Mellom-Amerika.

Dype motsetninger

Henvisningen var et spark til venstresiden og tidligere vietnamdemonstrant Clinton og illustrerer igjen hvilke dype motsetninger som styrer oppgjøret om riksrett. Republikanerne erklærte støtte til USAs militære styrker i aksjon mot Irak, uten direkte å solidarisere seg med presidentens beslutninger. Det er forøvrig samme balanseakt som demokratene utførte da Geroge Bush angrep Irak i 91.

Lawrence Eagelburger, republikansk utenriksminister under Bush, tok også forbehold. - Jeg støtter aksjonen, men timingen stinker, var hans kommentar til det oppsiktsvekkende sammenfallet mellom riksrett og raketter.

Det hvite hus forkaster alle påstander om taktisk spill og viser at da Clinton i november kalte bombeflyene tilbake i siste minutt før et angrep på Irak, lovet både han og Storbritannias statsminister Tony Blair at neste reaksjon kunne komme uvarslet hvis Saddam Hussein igjen saboterte FNs våpeninspeksjoner.

Kritiske røster fremholder at presidenten i seks år ved makten har vist altfor stor militær tilbakeholdenhet, men at han nå har gitt ordre om to militæraksjoner på få måneder. Den første kom i august, da USA bombet mål i Afghanistan og Sudan som svar på terroraksjonene mot amerikanske ambassader i Afrika. Angrepet, som ifølge mange eksperter var dårlig planlagt og svakt begrunnet, fant sted bare tre dager etter at Clinton hadde stått fram på tv og beklaget sitt forhold til Monica Lewinsky.

(NTB)