UTSATT FOR SANKJONER:  Sankjonene mot Iran har ikke bare rammet det omstridet atomprogrammet. Blant annet landets bilindustri har blitt utsatt for sankjoner fra Vesten. Da Iran og 5 + 1-landene i fjor kom frem til en historisk, men mindlertidig, avtale kunne bilindustrien juble over at sankjonene ble noe lettet opp. Bildet er fra en bilfabrikk i Teheran 11. oktober i år. Foto: NTB Scanpix
UTSATT FOR SANKJONER: Sankjonene mot Iran har ikke bare rammet det omstridet atomprogrammet. Blant annet landets bilindustri har blitt utsatt for sankjoner fra Vesten. Da Iran og 5 + 1-landene i fjor kom frem til en historisk, men mindlertidig, avtale kunne bilindustrien juble over at sankjonene ble noe lettet opp. Bildet er fra en bilfabrikk i Teheran 11. oktober i år. Foto: NTB ScanpixVis mer

Iran blir ikke enig med seg selv om økonomisk vekst

Men 24. november blir kanskje landet enig med Vesten om en avtale som kan lette på de tøffe sankjonene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I de siste ukene har det vært en stor debatt i Iran om gyldigheten av økonomiske dataene som er blitt presentert av landets sentralbank (CBI), og offentlige tjenestemenn, skriver det Washington-baserte nettstedet Al-Monitor, som rapporterer fra og om Midtøsten. 

Det hele startet med en detaljert rapport fra CBI om at den iranske økonomien vokste med 4,6 prosent i en 12-månedersperiode frem til våren 2014. 

Gholam Mesbahi Moghaddam, som leder for Budget- og planleggingskomiteen i det iranske parlamentet mener at tallene er «feil og misvisende» og sammenligner tallene med en fabel. 

CBI har i likhet med regjeringen gjenopptatt praksisen med å utstede økonomiske rapporter - en praksis som var avviklet under Irans forrige president, Ahmadinejad. De reagerte umiddelbart på Moghaddams utspill, og la fram sine bevis for det de mener er økonomisk vekst i landet.


Misnøye i befolkningen Dersom det er riktig at Iran har hatt vekst i økonomien, er dette sårt etterlengtet. Iran, som sliter med omfattende sanksjoner fra USA, EU og FN, har slitt med laber vekst, et bekymret næringsliv og en skyhøy inflasjon de siste årene. Arbeidsledigheten er på 15 prosent. 

Samtidig har det vært fremgang i atomforhandlingene mellom USA og den såkalte P5 + 1-gruppa det siste året - noe som har ført til at sanksjonene er noe rettet - men ikke nok til at til at folk flest merker det, sier seniorforsker Kjetil Selvik ved CMI i Bergen. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han besøkte selv Iran så sent som i mai i år: 

- I Iran er politikerne veldig selvsikre, og holdningen blant mange er at man «står av stormen». Blant folk flest er oppfatningen at det står dårlig til med økonomien og at det skyldes sanksjonsregimet, sier Selvik.

Valuta på svartebørs Middelklassen i Iran har de siste årene både krympet og hatt vanskelige tider på grunn av spesielt den skyhøye inflasjon. Mange har måttet ta av sparepengene sine for å få det til å gå rundt. 

Da Hassan Rouhani tok over som president i august i fjor skal han ha blitt overrasket over hvor dårlig det faktisk sto til med landets økonomi.

- Den skyhøye inflasjonen i Iran er den store snakkisen i landet. Den har gått svært høyt og har ført til at det ble svartebørs på valutamarkedet. Dette er noe de fleste trodde Iran var ferdig med for lengst, sier Selvik.

Stor debatt om sankjonene For tiden forhandler Iran om atomprogrammet med P5 + 1-gruppa i Wien. P5 + 1 består av de fem faste landene i FNs sikkerhetsråd, pluss Tyskland, og Vesten frykter at et Iran med atomvåpen kan bli begynnelsen på at atomvåpenkappløp i Midtøsten. Iran på sin side mener landets atomprogram kun er til fredelig formål. 

Etter at partene i sommer ga seg selv en ytterligere forlenget frist, er den nå satt til 24. november. Da håper Iran og Vesten å endelig være enige. Oppnås enighet, kan det bety en ytterligere oppmyking av sanksjonene som igjen trolig vil gi en sårt tiltrengt forbedring i den iranske økonomien. 

- Hvilken retning man skal gå i forhold til sanksjonene ligger i kjerna av debatten i Iran. Man har en pragmatisk side i det politiske landskapet, med president Hassan Rouhani i front, som setter økonomien først og som mener Iran må være villige å strekke seg for å få sanksjonene lettet. Så har man også en motfløy som peker på USA ikke har den makta de en gang hadde, og at Asias fremgang gjør at Iran ikke skal trenge å bøye seg for sanksjonene, forklarer Selvik.

Signaler fra atomforhandline går ut på at det har vært gjort fremsktitt, men at det fortsatt gjenstår å løse de tøffeste utfordringene.

 BLID KAR:  Irans president Hassan Rouhani har siden han ble valgt i fjor tidvis fremstått som et eneste stort smil. Rouhani ønsker å føre en mykere linje overfor Vesten enn sin forgjenger, Ahmadinejad. Foto: NTB Scanpiz
BLID KAR: Irans president Hassan Rouhani har siden han ble valgt i fjor tidvis fremstått som et eneste stort smil. Rouhani ønsker å føre en mykere linje overfor Vesten enn sin forgjenger, Ahmadinejad. Foto: NTB Scanpiz Vis mer