Iran «klar for krig»: - Betydelig fare

USAs president Donald Trump har truet med å gjøre slutt på «terroriststaten Iran», en gang for alle. Eksperter frykter eskaleringen er i gang.

REAGERER: USAs president Donald Trump sier USA «er forberedt» i situasjonen med Iran. Nå svarer Iran at de er klare for krig. Video: NTB Scanpix. Reporter: Kristoffer Løkås Vis mer

- Vi er fullstendig forberedt på krigen. Dagens hendelse er et klart signal som bygger opp under denne tydelige beskjeden.

Da sa general Hossein Salami, sjefen for den iranske revolusjonsgarden, kort tid etter at Iran hadde skutt ned en amerikansk drone torsdag. General Salami understreket samtidig at Iran ikke ønsker krig med noen land.

- Men vi er klare for krig.

Kryptisk krigssvar

Torsdag ettermiddag svarer Trump kort og kontant:

- Iran har begått en kjempestor tabbe! skriver han på Twitter.

Seinere torsdag kveld møtte Trump Canadias statsminister Justin Trudeau i Det hvite hus. I forbindelse med møtet ble Trump spurt om «han er villig til å gå til krig mot Iran».

- Det vil dere finne ut av snart, svarte han kryptisk og tilføyet:

- Jeg har vanskelig for å tro at nedskytingen var intensjonell. Det kan ha vært noen som var dumme, som gjorde det.

Iran på sin side sier at de vil ta dronenedskytingen til FN, «for å bevise at USA lyver», ifølge AFP.

Trusler

Den ferske utviklingen skjer ganske nøyaktig én måned etter at Trump rykket ut på Twitter og truet Iran med endetida:

«Hvis Iran vil kjempe, vil det være den offisielle slutten på Iran. Dere må aldri true USA igjen!»

Trump har denne uka gjentatt at USA «er forberedt» i situasjonen med Iran, men at «vi får se hva som skjer».

- Hvis du ser på hva de har gjort. Jeg snakker ikke bare om den siste uka. Jeg snakker om en lang periode over flere år. De har vært en terroristnasjon, sa Trump tirsdag.

Krigshissere

Irans varsel om at de er forberedt på krig, må derfor tolkes som et stikk i retning Trump, mener Midtøsten-ekspert Kjetil Selvik:

- Det er et signal om at Iran ikke vil la seg skremme, og at de ikke vil la seg tvinges av «Maximum Pressure»-kampanjen som Trump-administrasjonen har satt i gang. Det er det som er signalet, sier Selvik, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), til Dagbladet.

- Hvor stor er faren for krig?

- Jeg tenker at faren er betydelig. Ikke fordi at noen av partene nødvendigvis ønsker en krig. Men det finnes aktører på begge sider som hisser, og som kanskje pusher for en krig.

KRIGSHISSIG: John Bolton, USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, har tidligere gitt uttrykk for at han vil bombe Iran. Foto: AFP / NTB Scanpix
KRIGSHISSIG: John Bolton, USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, har tidligere gitt uttrykk for at han vil bombe Iran. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer

En av dem som til stadighet trekkes fram er USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, John Bolton, som har Trumps øre. Han er kjent som en krigshisser og en av de sentrale arkitektene bak Irak-krigen. Bolton har også lenge hatt som uttalt mål at USA skal styrte det iranske regimet.

I Iran finnes det ikke en tilsvarende person, mener Selvik. Han peker i stedet på Revolusjonsgarden, som åpent har kritisert det de mener er president Rouhanis naivitet i spørsmålet om atomavtalen med USA.

- Denne gruppen har blitt satt på USAs terrorliste, så de har heller ikke så mange gode grunner til å samarbeide med USA.

Han mener imidlertid både Iran og Revolusjonsgarden er langt mer bekymret for følgene av en krig enn det Trump og USA er.

- Det er fordi det militære styrkeforholdet er så skeivt. For Iran og revolusjonsgarden, så er en fullskalakrig med USA en lite forlokkende tanke.

- Frykter Iran angrep?

- Ja, men det er også en frykt de har levd med i snart 40 år. De har derfor blitt litt herdet, og har vist tidligere at de er villige til å løpe betydelig risiko.

- Stadig mer spent

Thomas Slensvik, orlogskaptein og leder for mediegruppa ved Forsvarets høgskole, mener nedskytinga av det amerikanske droneflyet er med på å øke spenningen.

- Det er nok en hendelse i en lang rekke, som gjør at det stadig vekk blir mer spent i regionen, sier Slensvik til Dagbladet.

- Her er det snakk om en ubemannet drone, det hjelper selvfølgelig. Hadde det vært et bemannet fly, så ville det vært mer alvorlig. Det diskuteres også om dronen ble skutt ned i iransk eller internasjonalt luftrom. Det vil nok USA og Iran ikke bli enige om, fortsetter han.

TORPEDO-ANGREP: Lydklipp avslører hvordan besetningen på «Front Altair» ble reddet etter angrepet i Omanbukta. Video: AP/TradeWinds. Vis mer

Orlogskapteinen tror ikke at noen av landene ønsker en krig, men viser til at USA og Iran har politiske målsettinger som ikke er forenelige.

- Alt er derfor avhengig av neste steg, og steget etter det. USA kan la være å fly så nære Iran, og hvis det er Iran som har angrepet skip så kan de stoppe med det. Da vil vi se en nedkjøling. Men hvis det fortsetter som nå, så er det fare for at det kan eskalere til en begrenset militær aksjon, mener han.

- Er det i så fall naturlig å se for seg at det er USA som vil igangsette en slik aksjon?

- Hvis man mener at de amerikanske påstandene (om at Iran står bak angrepene mot oljetankere i Omanbukta, red.anm.) er korrekte, så har Iran allerede satt det i gang.

Full uenighet

Slensvik understreker at Iran og USA er uenige om hva som faktisk har funnet sted:

  • USA mener Irans nedskyting av en amerikansk droner var et «uprovosert angrep i internasjonalt luftrom». Iran på sin side mener flyet ble skutt ned i Iransk luftrom.
  • USA mener også at Iran er ansvarlig for angrepene mot tankskip Omanbukta forrige uke og 12. mai. Iran hevder hardnakket at de ikke har hatt noe med angrepene å gjøre.
BESTEMMER: Irans øverste leder Ali Khamenei. Foto: Caren Firouz / Reuters / NTB Scanpix
BESTEMMER: Irans øverste leder Ali Khamenei. Foto: Caren Firouz / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- Dersom det fortsetter som nå, med to angrep på skipsfart med cirka en måneds mellomrom, samtidig som flere droner blir skutt ned, så øker faren betraktelig. Begge parter kan velge å trekke seg tilbake, men om dette fortsetter på samme kurs så ligger det an til at det tvinger seg fram en sterkere reaksjon, sier han.

- Hva kan en slik begrenset militær aksjon være?

- Det ligger litt i hensikten at det skal være noe overraskende. Både når det gjelder tidspunkt og eventuelt hvilke mål. Det som er mest sannsynlig, er at vi ser noe tilsvarende det som skjedde på 80-tallet, da man gikk til angrep på den Iranske marinen og noen andre utpekte mål. Sentrifugene som lager drivstoff til kjernekraftverk kan også tenkes å være mulige mål, for det ligger til grunn for mye av konflikten.

Han viser til at det i realiteten bare er to personer som kan ta en beslutning om slike aksjoner: ayatolla Khamenei og president Donald Trump.

- En mindre militær aksjon kan bli besvart med en ny aksjon, og da kan det fort eskalere, mener han.

OMANBUKTA: Denne videoen skal vise iranske styrker som fjerner en udetonert mine fra et av de to tankskipene som skal ha blitt angrepet i Omanbukta torsdag. ifølge U.S Central Command. De frigir videoen bare timer etter at USAs utenriksminister Mike Pompeo ga Iran skylda for de angivelige angrepene. Video: AP / CNN Vis mer

- Konflikten vil fortsette

- En rekke parter har oppfordret partene til å vise tilbakeholdenhet. Har du sett noen tegn til det - før dronen ble skutt ned?

- Når det oppstår enkeltepisoder, så er det vanskelig å si om det finnes tilbakeholdenhet. Fravær av nye angrep mot skipsfarten er tilbakeholdenhet, dersom det faktisk er Iran som står bak. Hvis det er noen andre som vil egle, så vil det uansett komme mer, sier Slensvik og legger til:

- Begge sider sier at de ikke ønsker å gå til krig, så lenge den andre parten respekterer det de har sagt. Men det er en grunnleggende uenighet om målene. Uten en løsning på det vil det i det minste være en politisk konflikt, som vil fortsette.