Iranernes folke- avstemning

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

IKKE SIDEN den iranske revolusjonen i 1979 har så store folkemengder deltatt på valgmøter i Irans hovedstad Teheran. Skittkastingen mellom kandidatene har ikke vært så voldsom på 30 år. Den sittende kontroversielle presidenten Mahmoud Ahmadinejad føler sin posisjon truet, og en av de fremste revolusjonsgardistene har advart om at regimet ikke godtar noen fløyelsrevolusjon, slik land i Øst-Europa opplevde på slutten av 1980-tallet.

475 personer, inkludert 42 kvinner, registrerte seg som kandidater til dagens valg. Det mektige Vokterrådet diskvalifiserte 471 av dem, først og fremst fordi de ikke hadde de nødvendige «religiøse kvalifikasjoner». Av de fire som stiller i dag, står kampen mellom Ahmadinejad og Mir Hossein Mousavi, som tilhører opposisjonen. I realiteten er dette en folkeavstemning om Ahmadinejads fire år ved makten.

DET ER AHMADINEJAD og Mousavi som trekker de store folkemengdene til sine valgmøter. Hvilke grupper som støtter hvem, er ikke vanskelig å se. Grønne bannere, skjerf og pannebånd er et symbol på tilhørighet til Mousavi, mens Ahmadinejad-tilhengerne holder seg til iranske flagg i flere varianter. Chador-kledde kvinner i svart er framtredende i Ahmadinejad-leiren, mens mange av de kvinnelige Mousavi-tilhengerne heller trekker skautet litt opp på hodet enn ned i panna.

Ifølge flere rapporter har det blåst en relativt liberal vind over Teheran de siste dagene. Den forhatte Basij-militsen som opptrer som religiøst og moralsk politi i Iran, er i stor grad borte fra gatene. Derfor kan middelklassens kvinner lette på sløret og folk av begge kjønn prate litt mindre uanstrengt med hverandre. Spørsmålet er hvorfor Ahmadinejad har tillatt en slik oppmykning nå. Trolig er det for å få stemmer fra opposisjonen, men mange frykter at han strammer til igjen umiddelbart, om han vinner valget.

IRAN ER SPLITTET i to, eller kanskje i tre. Ahmadinejad tilhører dem som støtter det konservative presteskapet og er en varm forsvarer av ayatolla Khomeinis revolusjon. Men den iranske presidenten har selv ikke full støtte fra presteskapet. Hans uttalelser om atomvåpen, eksistensen av staten Israel og støtten til holocaust-fornektere har skapt splid innad i presteskapet. Femti lærde fra det religiøse lærestedet Qom offentliggjorde forleden et åpent brev der de irettesatte Ahmadinejad, blant annet for å ha kommet med korrupsjonsbeskyldninger mot tidligere president Ali Akbar Hashemi Rafsanjani. Selv ikke Irans åndelige leder ayatolla Ali Khamenei er alltid fornøyd med Ahmadineajds mange politiske krumspring.

MIR HOSSEIN MOUSAVI driver valgkamp sammen med sin langt mer populære kone Zahra. Hun snakker mye om større innflytelse for kvinner. Han vil fjerne Basij-militsen fra gatene om han blir valgt, men det er ikke sikkert det er så lett. For disse revolusjonens forsvarere er godt bevæpnet.

Mousavi var statsminister under krigen mellom Iran og Irak på 1980-tallet og har seinere blant annet vært leder for det iranske kunstakademiet. Han gikk tilbake til politikken og stilte til valg for å få til en endring i Iran, men regnes ikke som noen framtredende reformist. Likevel er han blitt opposisjonens hovedkandidat, i hvert fall for mange av dem som fremdeles ikke har gitt opp håpet om forandring.

Det er den åndelige lederen som har den reelle makten i Iran, og presidenten er nummer. to i hierarkiet. Men en president kan både påvirke og utøve makt, det har vi ikke minst sett under Ahmadinejads styringsperiode de siste fire åra. Selv om mange iranere, ikke minst i eksil, hevder at dagens valg bare er en farse, er det mange andre som mener at valget kan bli viktig, både innenrikspolitisk og utenrikspolitisk. Mousavi ønsker å bedre forholdet til USA og resten av Vesten, noe president Barack Obama ikke har noe imot. Det er imidlertid verdt å merke seg at Mousavi ikke ønsker å stanse Irans omstridte atomprogram. Her har han også mange av sine reformistiske velgere i ryggen. For iranere flest dreier dette seg om fredelig bruk av kjernekraft. Og uansett hensikt, skal ikke utenverdenen bestemme hva Iran skal få lov til eller ikke. Iranerne er et folk med stolthet, både i fortid og nåtid.

Hvis ingen av kandidatene får mer enn 50 prosent av stemmene i dag, blir det en ny og avgjørende valgomgang neste fredag – mellom de to som har fått størst oppslutning. Mange spår at dette vil bli utfallet.

Så er spørsmålet om Mousavi vil klare å slå sin rival. Ahmadinejad har enorm støtte i Revolusjonsgarden og Basij-militsen. Han støttes av fattige, konservative og fromme iranere, og dem er det mange av både i byene og ikke minst på landsbygda. Men rapporter fra flere deler av Iran tyder på at Mousavi er på frammarsj.

Mange innen opposisjonen frykter valgfusk – noe Ahmadinejad vil tjene på. Spørsmålet er også hva som vil skje dersom Mousavi vinner, enten i dag eller neste fredag. Uttalelsene fra Revolusjonsgardens politiske leder Yadollah Javani onsdag, der han advarte mot en «fløyelsrevolusjon» i Iran, tyder ikke bra.

Men først skal folket stemme.