Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Irans missilangrep var «millimeterpresist»

Iran balanserer hårfint mellom å redde ansikt og å unngå å eskalere konflikten med USA. Slapp USA billig unna med Irans missilangrep? Ja, mener forsker.

503 Service Unavailable
ANGRIPER: Disse bildene blir nå spredt på sosiale medier. Flere, inkludert Iransk statlig TV, hevder bildene skal vise missiler på vei inn mot en amerikansk flybase. Vis mer

Irans missilangrep på to allierte militærbaser i Irak natt til onsdag, viser at Iran ikke ønsker en eskalering av konflikten med USA. Det mener Peter Viggo Jakobsen, forsker ved det danske Forsvasakademiet

- Det var et veldig avmålt angrep som var mildere enn forventet. Iran har laget 22 hull i sanden i Irak til gjengeld for at USA drepte en av deres mest høytstående generaler, sier han til Dagbladet.

- Jeg forventet at Iran ville gjøre alvor av truslene om «blodhevn».

På spørsmål om han syntes USA slapp billig unna, svarer han kontant:

- Ja.

Truet med død og ødeleggelse

To baser, en i Erbil og en i al-Asad ble rammet av i alt 22 missiler natt til onsdag. Ingen skal ha blitt drept i missilangrepene, blant annet fordi Iran hadde advart Irak om de forestående angrepene.

- Da sier det seg selv at Irak varsler videre, sier Midtøsten- og USA-ekspert ved NTNU, Jo Jakobsen, til Dagbladet.

Viggo Jakobsen mener at missilangrepet var «det minste angrepet Iran kunne utføre, og samtidig si at de har fått hevn».

Han konstaterer at Iran tilsynelatende har gjort sitt ytterste for å unngå at amerikanske soldater skulle bli drept i angrepet.

- Jeg blir overrasket om amerikanerne velger å følge opp dette med et nytt angrep, sier Jakobsen.

- Hvorfor?

SØREIDE: Utenriksminister Ine Eriken Søreide om situasjonen i Iran. Video: NTB Scanpix. Vis mer

- Da er de i så fåll dummere enn loven tillater. Så langt har USA og president Donald Trump håndtert konfrontasjonen utrolig klokt. Trumps reaksjon har så langt – etter alt å dømme – signalisert at de ikke ønsker å svare militært igjen.

- Muntlig advarsel

Iraks statsminister Adil Abdul-Mahdi bekrefter i en uttalelse, gjengitt av Sky News, at Iran varslet ham om nattas angrep på forhånd.

- Kort tid etter midnatt onsdag 08.01.2020 mottok vi en offisiell muntlig beskjed fra Den islamske republikken Iran om at det iranske svaret på attentatet på martyren Qasem Soleimani hadde begynt, eller ville begynne om en liten stund – og at angrepet ville begrense seg til oppholdsstedene for den amerikanske hæren i Irak, uten å spesifisere åstedet, skriver statsministeren.

- Ønsker ikke krig

Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif skriver på Twitter at landet ikke ønsker krig og at de handlet i selvforsvar.

«Iran tok passende og proporsjonale skritt i selvforsvar i henhold til FNs artikkel 51, rettet mot den base hvor det feige angrepet mot våre borgere og høytstående embetsmenn ble avfyrt fra. Vi ønsker ikke en opptrapping eller krig, men vil forsvare oss mot enhver aggresjon», skriver utenriksministeren.

Intern propagandakrig

Samtidig som Iran ønsker å tone ned angrepet i internasjonale fora, ønsker Iran av innenrikspolitiske hensyn å framstille angrepet som så kraftfullt som mulig. På statlig Iransk TV ble det meldt om at angrepet hadde kostet livene til «minst 80 amerikanske terrorist-soldater».

- De forteller sin egen befolkning at de har drept minst 80 amerikanere og at angrepet hadde enorm suksess. Samtidig sier ledelsen at de ikke ønsker krig og opptrapping, sier Viggo Jakobsen.

Donald Trump virket å være i strålende humør etter det Iranske angrepet.

«Alt er godt! Missiler ble skutt ut fra Iran mot to militærbaser i Irak. Vi sjekker skader og dødsfall nå. Alt er bra så langt», skrev Trump.

Dagbladet snakket med Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier før nattas angrep. Han mener ikke Trump er interessert i langvarig militær konflikt med Iran.

- Trump gikk til valg med et løfte om å få USA ut av disse langvarige krigene, spesielt i Midtøsten. «America First»-konseptet var et slags løfte om å trekke USA ut av verdenspoliti-rollen. Det er usikkert hvordan det vil mottas av velgerne dersom han vikler seg inn i dette. En militær konflikt med Iran vil gå på tvers av valgløftene, sier Melby.

- Kunne gått galt

Men angrepet kunne gått galt, forteller Jakobsen ved NTNU.

- Det var et kalibrert angrept for å vise at Iran har gjennomføringskraft. Det handler om å vise tøffhet og at handlinger får konsekvenser, uten at ting eskalerer ut av kontroll, sier han.

Hadde angrepet drept amerikanere, hadde USA reagert annerledes, mener Jakobsen.

- Situasjonen er egentlig uendra. Iran har fremdeles motivasjon til å gjennomføre aksjoner for å påføre amerikanerne kostnader, med tanke på at USAs sanksjonspolitikk overfor Iran fortsatt står.

- Klar til å omfavne fred

Trump satte imidlertid en demper for Iran-retorikken han har ført i en tale onsdag ettermiddag, der han oppsummerte det iranske angrepet og sa han vil be Nato om hjelp i regionen.

- I dag ber jeg Nato om å bli langt mer involvert i regionen, sa han.

Trump kommenterte atomavtalen med Iran, som USA først trakk seg fra, og som Iran i ettertid gradvis har gått bort fra.

- Vi må jobbe sammen for å få til en avtale med Iran som gjør verden til et tryggere og sikrere sted, sa han.

Trump kom også med et forsonende budskap til regimet i Teheran:

- Irans befolkning og ledere: Vi ønsker at dere skal få en flott framtid og en framtid som dere fortjener, med velstand og harmoni med verdens nasjoner. USA står klar til å omfavne fred med alle som ønsker det.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media