Iransk eksilgruppe strykes fra britenes terrorliste

Gjennombrudd for «president» Maryam Rajavi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det britiske Parlamentet fjerner en omstridt iransk eksilgruppe fra listen over terroristorganisasjoner, til protester fra statsminister Gordon Browns regjering.

Mujahedin-e Khalq (MEK) er kjent under flere navn og forkortelser, og ble forbudt i Storbritannia i 2001.

USA satte gruppen på sin liste over terroristorganisasjoner alt i 1997, og EU fulgte senere etter.
Lobbyvirksomhet
Den iranske eksilgruppen har i årevis drevet en iherdig lobbyvirksomhet for å bli kvitt terrorstempelet, og har skaffet seg mektige politiske venner i mange land, mange av dem på høyresiden.

Vedtaket i Parlamentet var et sviende nederlag for statsminister Gordon Browns regjering, som til det siste forsøkte å stanse renvaskingen av gruppen.

- De har påtatt seg ansvaret for en rekke forferdelige forbrytelser mot det iranske folk, og angrepet både sivile og militære mål, konstaterte statssekretær Tony McNulty i det britiske innenriksdepartementet oppgitt da vedtaket var et faktum.


Saddams allierte
Mujahedin-e Khalq ble grunnlagt som en militant og islamsk-marxistisk gruppe på 1960-tallet, sto bak en rekke angrep og attentater mot amerikanske mål og deltok aktivt i revolusjonen som brakte ayatolla Khomeini til makten.

Senere røk de uklar med Khomeini og opprettet base i nabolandet Irak. I Bagdad fant gruppen en nær alliert i Saddam Hussein, og deltok aktivt på irakisk side i krigen mot Iran i årene 1980-88.


Ingen støtte
Dette har flertallet i hjemlandet aldri tilgitt dem for, og gruppen har ifølge Iran-eksperter liten eller ingen støtte i hjemlandet.

Den iranske eksilgruppen spilte også en aktiv rolle da Saddam Hussein med hard hånd slo ned det sjiamuslimske opprøret i sør og det kurdiske opprøret i nord på 1990-tallet.

Da amerikanerne invaderte Irak i 2003, ble gruppen avvæpnet og internert i en leir nord for Bagdad. Der sitter rundt 4000 av dem fortsatt.


Sivile ofre
Samtidig med at eksiliranerne løp Saddam Husseins ærend i Irak, gjennomførte de også angrep og bombeattentater som krevde sivile liv i hjemlandet helt fram til 2002.

Tilhengere av gruppen har satt fyr på seg selv i flere europeiske byer, og gruppen har vært i søkelyset i forbindelse med aksjoner og ulovlig pengeinnsamling.

FORNØYD: Maryam Rajavi, «valgt president» for Det nasjonale iranske motstandsrådet (NCRI), som Folkets mujahedin (MEK) hører inn under, har i lengre tid arbeidet aktivt for å få strøket MEK av terrorlista i en rekke vestlige land. NCRIs formelle leder er hennes mann Massoud Rajavi, men han antas død eller i dekning siden han ikke har vist seg offentlig siden invasjonen av Irak i 2003. Organisasjonen har en viss oppslutning blant eksiliranere i Norge. Foto: JOHN THYS/AP/SCANPIX
FORNØYD: Maryam Rajavi, «valgt president» for Det nasjonale iranske motstandsrådet (NCRI), som Folkets mujahedin (MEK) hører inn under, har i lengre tid arbeidet aktivt for å få strøket MEK av terrorlista i en rekke vestlige land. NCRIs formelle leder er hennes mann Massoud Rajavi, men han antas død eller i dekning siden han ikke har vist seg offentlig siden invasjonen av Irak i 2003. Organisasjonen har en viss oppslutning blant eksiliranere i Norge. Foto: JOHN THYS/AP/SCANPIX Vis mer

Folkets mujahedin har også gjennomført militante aksjoner i Norge og stormet i 1992 den iranske ambassaden i Oslo.

(NTB)

Iransk eksilgruppe strykes fra britenes terrorliste