Iranske Babak Majed lever som papirløs i Norge

- De har god dokumentasjon for å kunne henrette meg i Iran, sier Majed.

 PAPIRLØS:  Babak Majed har levd som papirløs i Norge siden 2006. Foto: Ida Hilde Mathisen / Dagbladet
PAPIRLØS: Babak Majed har levd som papirløs i Norge siden 2006. Foto: Ida Hilde Mathisen / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Babak Majed kom til Norge i 2003. Han fikk avslag på asylsøknaden i 2006, og ble plassert på Trandum transittmottak. Her sultestreiket han i protest mot å bli sendt ut av Norge.

Til slutt ble han løslatt etter krav fra advokaten.

- «Du er fri, du kan gå», sa politiet. Men de tok all dokumentasjon, skattekort og jobbkontrakten min. Jeg hadde ikke noe sted å bo, ikke noe hjem, ingen papirer, sier Majed.

Frykter henrettelse Ifølge International Campaign for Human Rights in Iran (ICHRI) har 47 personer blitt hengt i Iran de siste tre ukene. Og Bajak er ganske sikker på at han kan ende opp med å bli et tall i den statistikken. Dermed er han dømt til å leve som papirløs i Norge.

- Jeg er kurder i Iran og jeg er politisk aktivist. Det er grunn nok i seg selv til å henrette meg. I den perioden jeg har vært her har de fulgt meg, og de har presset familien min. De har bilder fra konferanser og min tilstedværelse foran den iranske ambassaden. De har god dokumentasjon for en henrettelse, sier Majed.

Han sittet i ledelsen for Demokratisk Ungdomsunion i Øst-Kurdistan, som er et forbudt organisasjon i Iran, og er medlem av Kurdistan Demokratiske Parti (KDP).

- Men nå er jeg i Norge, og de kan ikke gjøre meg noe nå, sier han videre.

Majed har ingen mulighet til å starte livet sitt i her i landet. Han har overlevd ved hjelp av gode venner og familien. Han har ikke tilgang til legehjelp, og har derfor fått medisiner ulovlig gjennom andre når han har trengt det.

- Familien min har solgt jord på grunn av meg. Man kan bare låne penger fra venner så lenge, så går det ikke lenger. Man blir knust. Jeg har ikke penger, jeg har ikke noe sted å bo. Noen blir kriminelle for å overleve. Jeg vil ikke bli det, men om jeg presses til det, så må jeg det, sier Majed.

Han sier å returnere til Iran er uaktuelt slik situasjonen er nå.

- Hvis risikoen blir lik null, så kan jeg reise tilbake, sier han.

Mangler aksept Iran er et av landene det er vanskelig å tvangsreturnere asylsøkere til. Ofte krever det at asylsøkeren samarbeider.

- Forutsetningen for en tvangsutsendelse er at politiet får aksept fra landet om at de vil ta dem imot, og at vi får reisedokumentene som kreves. Det er vanskelig å få til fra den iranske ambassaden. Men i de fleste tilfeller sitter asylsøkerne på løsningen selv - dersom de samarbeider, sier informasjonssjef i Politiets utlendingsenhet, Roar Hanssen, til Dagbladet.

Iran er ikke det eneste landet hvor dette er en problemstilling for Politiets utlendingsenhet. Også Eritrea, Etiopia og Somalia er land som det er vanskelig å returnere til.

- Noen land ønsker ikke å utlevere informasjonen. I andre land handler det om at de ikke har gode nok systemer, sier Hanssen.

313 barn Amnesty holdt tirsdag en pressekonferanse om de utfordringene papirløse står overfor i Norge, og de prinsipielle sidene i Maria Amelie-saken. Pressekonferansen var i samarbeid med nærmere 30 organisasjoner som er med i kampanjen «Ingen mennesker er ulovlige» som startet i fjor. Formålet er å sette søkelyset på de papirløses situasjon i Norge.
Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty håper Amelie-saken vil få konsekvenser utover det som gjelder henne personlig.

- Maria Amelie var et barn da hun kom til Norge. De valgene som var ulovlige ble i utgangspunktet tatt av hennes foreldre.

Amnesty og de øvrige organisasjonene ønsker nå at man vedtar en øvre aldresgrense for hvor lenge barn skal være i Norge før de kan få opphold. Kravet er satt til fire år for barn, og fem år for voksne.

- Man må ta hensyn til at barn knytter sterke bånd. Det må også vurderes en øvre aldersgrense for voksne, sier Egenæs.

Jon Ole Martinsen i Selvhjelp for innvandrere viste under pressekonferansen til en forskriftsendring i Utlendingsloven fra 2007 som tilsier at ved vurdering av sterke menneskelige hensyn skal barnets tilknytning til riket være tungveiende.

Han sier det i alt sitter 313 barn på norske asylmottak som har oppholdt seg i Norge i over tre år.

- Det hoper det seg opp med barn på mottak som har vært her i tre år eller lengre. Noen har vært her i mer enn ni år, sier Martinsen.

Fengslet og torturert Majed var en av flere papirløse som var til stede på pressekonferansen i dag. Omar Ibrahim Mohammed Ishak kom til Norge fra Sudan i 2002. Han har lært seg norsk, jobbet i renholdsfirma og betalt skatt - selv om han ikke har hatt arbeidstillatelse.

Ishak flyktet fra Sudan etter å i 1999 ha blitt fenglset og torturert i et fengsel i Karthoum. Han var mistenkt for å delta i frigjøringsbevegelsen SPLM i Sør-Sudan.

- Jeg ble alvorlig syk og sendt til det militære sykehuset. Jeg greide å flykte derfra, sier Ishak.

Han fikk imidlertid endelig avslag på asylsøknaden i 2005, fordi UDI mente hendelsen lå for langt bak i tid. Han har fått hepatitt B, men har ikke tilgang på legehjelp.

- Det er en vanskelig situasjon, jeg er deprimert, men jeg får ingen hjelp, sier Omar Ibrahim Mohammed Ishak.

Kenna, en 33 år gammel kvinne fra Etiopia fortalte gråtkvalt for forsamlingen hvor vanskelig det er å leve i frykt og usikkerhet. Hun ønsket ikke å la seg avfotografere av mediene under pressekonferanse, og navnet Kenna er ikke hennes egentlige navn.

- Å leve med den konstante frykten og usikkerheten i så mange år er en enorm psykisk belastning. Jeg er redd hele tiden. Jeg er redd nå, sier Kenna.

 FLYKTET:  Omar Ibrahim Mohammed Ishak (andre fra venstre) kom til Norge i 2002, etter å ha flyktet fra Sudan. Også han lever som papirløs i Norge i dag. Foto: Ida Hilde Mathisen
FLYKTET: Omar Ibrahim Mohammed Ishak (andre fra venstre) kom til Norge i 2002, etter å ha flyktet fra Sudan. Også han lever som papirløs i Norge i dag. Foto: Ida Hilde Mathisen Vis mer