BOR I IRAN:  Student Hadis Shahabi, her fotografert ved Shapouri House i den sør-iranske byen Shiraz, er født i Iran og bor i Iran. Nå studerer hun engelsk og er derfor på utkikk etter turister å praktisere engelsken med. Men det er ikke alltid så lett. Foto: Privat
BOR I IRAN: Student Hadis Shahabi, her fotografert ved Shapouri House i den sør-iranske byen Shiraz, er født i Iran og bor i Iran. Nå studerer hun engelsk og er derfor på utkikk etter turister å praktisere engelsken med. Men det er ikke alltid så lett. Foto: PrivatVis mer

Iranske Hadis (27): - Turistene som kommer til Iran, tør ikke snakke med oss

Iran har historie som et vestvendt land. Nå håper mange iranere på en bindende atomavtale og slutt på isolasjonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Vi elsker Amerika! 

Slik startet reisebrevet til den Pulitzer-vinnende amerikanske journalisten Nicholas D. Kristof, som i New York Times skrev om sin over 2500 kilometer lange reise gjennom Iran i 2012. 

I brevet skryter han av iranernes gjestfrihet, og kaller Iran «kanskje det mest pro-amerikanske landet i Midtøsten». 

- Liberale verdier Om en uke utgår fristen som Iran og vestlige land har satt for å komme frem til en bindende avtale rundt Irans omstridte atomprogram, og det har den siste tiden blitt forhandlet intenst på høyeste nivå i Wien og Muscat. 

Lykkes forhandlingene kan forholdet mellom Iran og Vesten få en etterlengtet bedring. 

Av Irans over 80 millioner innbyggere samlet noen tusen seg utenfor den nedlagte amerikanske ambassaden i Teheran for to uker siden. De protesterte og markere at det er 35 år siden gisselaksjonen, aksjonen der 52 amerikanere ble holdt fanget i over ett år, og som førte til forholdet mellom USA og Iran havnet på et absolutt frysepunkt. Slagordene under protestene var de samme som under den ukentlige fredagsbønnen i Teheran: «Død over Amerika» og «død over Israel» - et ekko som har gitt gjenklang siden revolusjonen i 1979.

AKTIVIST:  Mahmood Amiry-Moghaddam, norsk-iransk menneskerettsforkjemper og prisbelønt hjerneforsker, her utenfor biblioteket på Blindern. Foto: Berit Roald / Scanpix
AKTIVIST: Mahmood Amiry-Moghaddam, norsk-iransk menneskerettsforkjemper og prisbelønt hjerneforsker, her utenfor biblioteket på Blindern. Foto: Berit Roald / Scanpix Vis mer

- Retorikken er begrenset til de som støtter regimet, men det er ikke er representativt for folk flest inne i Iran, sier norsk-iranske Mahmood Amiry-Moghaddam på telefon fra USA. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er til daglig hjerneforsker ved Universitetet i Oslo og leder av den internasjonale organisasjonen Iran Human Rights.

- De religiøse i Iran utgjør ikke majoriteten i befolkningen. Folk flest har langt mer liberale verdier enn det regimet har, sier han.
 

- Har demokratisk potensial Amiry-Moghaddam mener man må skille mellom folk og regime i Iran, og får langt på vei støtte fra en gruppe israelske forskere som i 2011 undersøkte «Irans demokratiske potensial». Året etter fremla de en rapport som konkluderte med at de demokratiske verdiene i den iranske befolkningen overgikk flere demokratier, blant dem Sør-Korea, India, Thailand og Ukraina, og forskerne indikerte at Iran er et av få samfunn der folks demokratiske verdier ikke står i henhold til styresettet, skriver PBS

- Iran har siden lenge før revolusjonen i 1979 en historie som det meste vestvendte landet i Midtøsten. Revolusjonen og regimets påfølgende enorme ressursbruk på å hjernevaske folk, har mislyktes. Folk har sett seg lei av å bli trakassert av regimet, sier Amiry-Moghaddam. 

Sommeren 2009 trakk millioner av iranere ut i gatene, og ba om frihet og demokrati. Men Irans «grønne sommer» førte ikke til at det teokratiske regimet ble veltet. 

Gammelt og moderne Iran er på mange måter et annerledesland i Midtøsten. Én ting er landets historie. Persia, eller Perserriket, var som kjent en gang det største og mektigste imperiet verden hadde sett, og strakk seg fra dagens India i øst til Egypt og Bulgaria i vest.

ATOMSAMTALER:  USAs utenriksminister John Kerry, EUs utenrikssjef Catherine Ashton og Irans utenriksminister Javad Zarif i Wien for noen dager siden. FOTO: NTB SCANPIX
ATOMSAMTALER: USAs utenriksminister John Kerry, EUs utenrikssjef Catherine Ashton og Irans utenriksminister Javad Zarif i Wien for noen dager siden. FOTO: NTB SCANPIX Vis mer

Med opphav i en av verdens eldste og mest utviklede kulturer, den persiske, er det få ting iranere misliker mer enn å bli forvekslet med arabere. Iranere er persere, og de snakker og skriver persisk.

Også dagens Iran skiller seg fra resten av Midtøsten. Amiry-Moghaddam peker på Iran som et moderne samfunn styrt av det han kaller et reaksjonært og middelaldersk regime: 

- Iranske menn går for eksempel i vestlige klær, og har vestlige hårfrisyrer. Iranske kvinner, som er verdensledende på skjønnhetsoperasjoner, er pålagt å gå med kåpe og hijab men går ofte moderne kledd under de dekkende plaggene, og bruker jeans. Enhver turist som reiser til Iran vil raskt legge merke til at klesstilen i Iran skiller seg fra resten av Midtøsten, sier han. 

Hadis: - Vi er bare mennesker Når vestlige turister reiser rundt i Iran på jakt etter landets kulturskatter som Persepolis, hovedstaden fra antikkens dager, blir de ifølge Lonely Planet ofte stoppet på gata av vanlige iranere.

Ofte er de unge, og ønsker å praktisere engelsken sin.

En av dem som liker å ta kontakt med vestlige turister er 27 år gamle Hadis Shahabi. Hun er student og tar for tiden en mastergrad i engelsk. Hadis elsker å praktisere engelsken, men når hun kontakter turister på gata, sier «hei» og «hvor er dere fra» blir hun ofte skuffet:

PÅ KOSMETIKKTOPPEN:  Selv om Iran har at reksjonært regime i Midtøsten som pålegger kvinner å dekke seg til, har landet ifølge New York Daily News verdens 7. største kosmetikkmarket. Iranske kvinner er også kjent for sin store pengebruk på plastisk kirurgi, og da spesielt til nesen. Bildet ble tatt i Teheran 6. mai. FOTO:  AFP PHOTO/ATTA KENARE
PÅ KOSMETIKKTOPPEN: Selv om Iran har at reksjonært regime i Midtøsten som pålegger kvinner å dekke seg til, har landet ifølge New York Daily News verdens 7. største kosmetikkmarket. Iranske kvinner er også kjent for sin store pengebruk på plastisk kirurgi, og da spesielt til nesen. Bildet ble tatt i Teheran 6. mai. FOTO: AFP PHOTO/ATTA KENARE Vis mer

- Det virker som om de rett og slett ikke vil snakke med oss. Kanskje det har noe med kulturen deres, at de ikke vil bli kjent med nye folk. Men jeg ser at Iran i Vesten ofte fremstilles som en terrorstat, noe jeg mener er fantasi, og det kan være turistene tror vi er farlige og går med våpen, sier hun til Dagbladet på telefon fra det sørvestlige Iran.

Hadis fortsetter: 

- Vi er bare vanlige mennesker, som andre, og ikke skurker. Vi ønsker vanlige forbindelser med verden rundt oss. Sosialt, mellom oss og mennesker i Vesten og andre land, men også økonomisk. Vi har masse olje, og vi ønsker å eksportere oljen vår til verden, sier Hadis.

Økende fattigdom For tiden er de økonomiske forbindelsene med omverden på et lavpunkt som følge av de sanksjonene innført av USA, EU og FN. Iran, som er verdens fjerde største produsent av olje har fått eksporten kraftig redusert som følge av sanksjonene. Dette smerter naturligvis økonomisk, og dagens fallende oljepriser gjør ikke situasjonen bedre. 

- Man ser at sanksjonene rammer Irans økonomi og dermed folket, men atomprogrammet er blitt bygget ut siden sanksjonene ble innført, sier tidligere NUPI-direktør Sverre Lodgaard.

Inflasjonen i Iran har de siste årene skutt til himmels, familier har måttet ta av sparepengene sine for å overleve og mange har forlatt middelklassen og blitt fattige.

IMOT USA:  Demostranter sa 4. november hva de mente om USA i forbindelse med en 35-årsmarkering for gisselaksjonen på den amerikanske ambassaden. FOTO: NTB /Scanpix
IMOT USA: Demostranter sa 4. november hva de mente om USA i forbindelse med en 35-årsmarkering for gisselaksjonen på den amerikanske ambassaden. FOTO: NTB /Scanpix Vis mer

- Å ha normale forhold til verden rundt og spesielt til Vesten, er nå noe folk i Iran ønsker, sier Amiry-Moghaddam.

Kjetil Selvik, Iran-ekspert ved CMI, sier iranerne flest er sultne på kontakt med omverden, og å få lov til å føle seg som et «normalt land» igjen: 

- De kan for eksempel reagere på å bli dårlig behandlet i passkontroller rundt om i verden. Det blir litt sånn: «Jeg er jo perser, hvorfor behandler du meg ikke med ære og respekt?» Derfor oppstår også lengselen etter å gjenetablere normale relasjoner med verden rundt, sier han.

Har felles fiender Det har lenge vært kjent at president Obama vil trekke seg ut av Midtøsten for heller å fokusere på Asia. Men Den islamske statens (IS) frammarsj i regionen de siste månedene har ført til at USA nå heller trekkes inn i Midtøsten, som leder av koalisjonen av villige som denne høsten har angrepet jihadistenes posisjoner i Irak og Syria. 

I IS har også Iran og USA en felles fiende, og fra før av har de en felles fiende i Taliban. En løsning på konflikten rundt Irans atomprogram kan legge grunnlag for et bredere samarbeid mellom de to landene.

- Sivilt prestisjeprosjekt Vesten mistenker at Iran ønsker å bruke atomprogrammet til å utvikle atomvåpen, men Iran har lenge fastholdt at programmet kun har fredelige hensikter. Til tross for mange iraneres ønske om et bedre forhold til Vesten, har atomprogrammet stor støtte i Iran som et høyteknologisk prestisjeprosjekt, påpeker Sverre Lodgaard. 

- Mitt inntrykk er at de fleste støtter det som et nyttig sivilt prestisjeprosjekt, og fordi motstanden mot det oppfattes som veldig urettferdig. Men å snakke om det i våpentermer er imidlertid svært kontroversielt blant folk i Iran, sier han. 

IKKE LIKE ANTI-USA:  Unge iranere lagde tidligere i år en musikkvideo der de danset til Pharrell Williams' hit "Happy" i Teheran. De sju ungdommene, både menn og kvinner, ble deretter i iransk domstol dømt til betingede fengselsdommer og 91 piskeslag hver, ifølge The Independent. FOTO: NTB Scanpix.
IKKE LIKE ANTI-USA: Unge iranere lagde tidligere i år en musikkvideo der de danset til Pharrell Williams' hit "Happy" i Teheran. De sju ungdommene, både menn og kvinner, ble deretter i iransk domstol dømt til betingede fengselsdommer og 91 piskeslag hver, ifølge The Independent. FOTO: NTB Scanpix. Vis mer

Hverken USA eller Iran ønsker å gå til krig mot hverandre, men en ny storkrig i Midtøsten kan - i aller verste fall - bli utfallet dersom atomforhandlingene ikke lykkes. 

Hadis frykter ikke krig, og mener ingen i Iran ønsker en vestlig intervensjon.

- Vi har vært i Iran-Irak-krigen på 80-tallet, der Irak ble støttet av halve verden. Vi vet i likhet med amerikanerne, som var i Vietnam med store tap, alt om hva det betyr å være i krig. Det er grusomt, og ingen i Iran ønsker det, sier hun.

Hadis mener likevel atomprogrammet er viktig for Iran.

- Vi har ikke olje for alltid i Iran. Vi må finne noe annet - energien vi trenger i fremtiden. Når andre land ber oss stenge programmet synes jeg de gjør feil fordi det virker som om de ikke skjønner at det kan føre til problemer for oss. Vi trenger atomprogrammet, til forskning, medisin og energi, og jeg synes derfor vi må ha det, sier hun.

STOLT HISTORIE:  Persepolis var en gang hovedstad i Perserriket. FOTO: AFP PHOTO/BEHROUZ MEHRI
STOLT HISTORIE: Persepolis var en gang hovedstad i Perserriket. FOTO: AFP PHOTO/BEHROUZ MEHRI Vis mer
 SKAPER FRYKT:  Bushehr er et av flere atomanlegg i Iran. FOTO: NTB SCANPIX
SKAPER FRYKT: Bushehr er et av flere atomanlegg i Iran. FOTO: NTB SCANPIX Vis mer