- Irritasjon over Norges fredsinitiativ

Les hva eksperten svarte på nettmøtet om Etiopia og Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Siegfried Pausewang, seniorforsker ved Christian Michelsen Institutt, er en av Nordens fremste eksperter på den politiske situasjonen i Etiopia.

Han er overrasket over at landet nå har bedt seks norske diplomater om å forlate landet.

– Ambassadør Jens-Petter Kjemprud selv er kjent for å ha et godt og ryddig forhold til de etiopiske myndighetene, sier Pausewang til Dagbladet.no.

– Men det er klart at Norge lenge har vært kritiske til menneskerettighetssituasjonen i Etiopia. Opposisjonen i landet har også protestert kraftig mot det sittende regimeet, sier forskeren.

Etiopia har, som eneste afrikanske land, aldri vært en koloni. Men landet er langt fra demokratisk, selv om det avholdes valg og de grunnleggende menneskerettighetene er integrert i landets lovverk.

– Landet kan ikke regnes som demokratisk. Foran det siste valget fikk opposisjonen i utgangspunktet gode vilkår. Men da det kom inn rapporter om at opposisjonen lå an til å få flertall, fikk regjeringen kalde føtter, stoppet opptellingen og utsatte alt i ukesvis. Opposisjonen sa at valget var stjålet fra dem. Etter ukevis utsettelse kan ingen lenger si hva det reelle resultat hadde vært uten manipulasjon., sier Pausewang.

Etiopia har ligget i en årelang konflikt med nabolandet Eritrea.

– Offisielt er det en grensekonflikt, men det ligger nok andre ting bak. Både Etiopia og Eritrea har bygget opp lik industri for regional ekspert, og konkurransen er sterk, sier Pausewang.

OMSTRIDT STATSMINISTER: Etiopias statsminister Meles Zenawi er en omstridt mann. Foto: JOSE CENDON/AFP/Scanpix
OMSTRIDT STATSMINISTER: Etiopias statsminister Meles Zenawi er en omstridt mann. Foto: JOSE CENDON/AFP/Scanpix Vis mer

Konflikten mellom de to landene har røtter helt til rett etter andre verdenskrig.

– Eritrea var lenge en italiensk koloni. Da det forholdet skulle opphøre, ble det en diskusjon om landet skulle innlemmes i Etiopia, om det skulle deles mellom Sudan og Etiopia, eller om det skulle bli en selvstendig stat, sier Pausewang.

Eritrea fikk i 1951 egen regjering og eget parlament, men ble forenet med Etiopia i en føderasjon under Haile Selassie som keiser for begge.

- Så tok det ti år til før keiseren kunne undergrave eritreisk selvstendighet tilstrekkelig til å tvinge parlamentet til å gå inn i Etiopia som provins, sier Pausewang.

Det satte i gang en over 30 år lang borgerkrig. Krigen med Eritrea sluttet i 1991, da de eritreiske og etiopiske motstandsbevegelsene i samarbeid seiret mot hæren. I 1993 ble Eritrea uavhengig.

I 1998 brøt det ut en ny krig med Eritrea som endte med at FN sendte inn fredsbevarende styrker i 2000. I Oktober 2005 trappet Eritrea opp konflikten, blant annet ved å kaste ut vestlige FN-personell. Vinteren 2005-2006 eskalerte konflikten ytterligere.

Høyre-krefter i Etiopia har blant annet et ønske om å få tilgang til Eritreas havner, først og fremst i byen Assab.

- Irritasjon over Norges fredsinitiativ
- Irritasjon over Norges fredsinitiativ