DRO TIL SYRIA: Den britiske tenåringen Shamima Begum dro til Syria for å gifte seg med en IS-kriger i 2015. Video: AP Vis mer

Fremmedkrigere

IS-kriger vil ta med kona og sønnen til Nederland

Shamima Begums ektemann hevder at han ble fengslet og torturert i Raqqa, anklaget for å være en nederlandsk spion.

For ganske nøyaktig tre år siden dro 15-år gamle Shamima Begum og to venninner fra Øst-London til Syria og det såkalte kalifatet til terrorgruppa IS. Få dager etter ankomsten giftet hun seg med nederlandskfødte Yago Riedijk, som innrømmer å ha kjempet for kalifatet siden 2014.

Begum (19) befinner seg i dag i en interneringsleir i Syria, og har bedt på sine knær om å få returnere til Storbritannia. Britiske myndigheter ønsker derimot ikke å slippe henne inn i landet, og vil ta fra henne statsborgerskapet.

Riedijk (27) har overgitt seg til kurdiske styrker, og sitter i en annen interneringsleir, nordøst i landet. I et intervju med BBC sier han at han nå ønsker å returnere til hjemlandet med kona og deres felles sønn.

- Det var hennes valg

Saken har blitt gjenstand for opphetet debatt verden over, etter at britiske The Times intervjuet Begum i Syria for et par uker siden. Hva skal vi gjøre med europeiske fremmedkrigere som ønsker å returnere?

Forrige uke sa hun til Sunday Telegraph at hun tror den massive oppmerksomheten har svekket hennes sak, og at hun angrer på at hun snakket med mediene.

Riedijk derimot, ser ikke ut til å ha fått med seg eller latt seg påvirke av dette. Han benytter seg av hennes opprinnelige strategi for å fremme sin sak, og står fram med sin historie.

Han sier til BBC at han først var skeptisk til å gifte seg med da 15 år gamle Begum, men at han ikke ser noe galt i det fordi det var «hennes valg».

- For å være ærlig; da en venn fortalte meg at det var ei jente som var interessert i ekteskap, var jeg først ikke interessert på grunn av alderen hennes. Men jeg godtok tilbudet likevel, sier han.

- Det var hennes valg. Det var hun som ba om en partner.

- Ikke velkommen

Den nederlandske TV-kanalen NOS skriver at en familiegjenforening i Nederland virker «nærmest umulig», ettersom begge søkere skal være over 21 år. Dermed er det to år til Begum kan søke. Det er også svært tvilsomt at ekteskap inngått i kalifatet vil bli regnet som gjeldende.

Ordføreren i Riedijks hjemby skal forrige uke ha gjort det tydelig at han ikke er velkommen der, dersom det var opp til ham å bestemme. Hvis han får innvilget en eventuell retur, risikerer han inntil seks års fengselsstraff.

Han har imidlertid ikke fått statsborgerskapet sitt inndratt, til tross for at han er på myndighetenes terrorliste. Deres felles sønn vil trolig få innvilget et nederlandsk pass gjennom sin far.

Riedijk var en av flere fra byen Arnheim som sluttet seg til IS. Ifølge The Times tror politiet at han var med i ei gruppe som planla angrep i Europa. Overfor BBC erkjenner han at det var galt å slutte seg til terrorgruppa.

- Jeg skjønner at mange har problemer med det jeg har gjort. Jeg må ta ansvar for det og sone min straff, sier han.

Han innrømmer å ha vært vitne til at en kvinne ble steinet, anklaget for prostitusjon, at han så hauger av døde kropper og at han og Begum mistet en nyfødt datter på grunn av underernæring.

Han hevder også at han ble fengslet og torturert i Raqqa, etter at han ble anklaget for å være en nederlandsk spion.

Har rett til å vende tilbake

Allerede for flere uker siden gjorde statsminister Erna Solberg det klart at norske fremmedkrigere i Syria har rett til å vende tilbake til Norge. De må imidlertid regne med å bli straffeforfulgt for sine handlinger.

Internasjonal lov er nemlig klar på at en persons statsborgerskap ikke kan inndras dersom det gjør personen statsløs. Begums mor er som nevnt fra Bangladesh, men hun sier selv at hun aldri har hatt eller søkt statsborgerskap i sitt opprinnelsesland. Bangleshiske myndigheter har også vært tydelige på at de ikke vil la henne komme inn i landet.

Lederen av MI6, etterretningstjenesten som innhenter informasjon og kunnskap fra utlandet har sagt til Sky News at de som returnerer fra IS «potensielt er veldig farlig.»

- Noen som har vært i en slik posisjon vil trolig ha tilegnet seg spesielle «ferdigheter eller kontakter», sier han.

FØR AVREISE: Fotografi av Begum før hun reiste til IS i 2015. Det er søsteren hennes som holder bildet og dekker over lillesøsterens ansikt. Foto: NTB Scanpix
FØR AVREISE: Fotografi av Begum før hun reiste til IS i 2015. Det er søsteren hennes som holder bildet og dekker over lillesøsterens ansikt. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- De har ikke noe bevis som tilsier at jeg er farlig. Jeg har aldri gjort noe farlig. Jeg produserte aldri propaganda. Jeg oppfordret aldri folk til å komme til Syria, svarer hun tilbake, men vedkjenner at hun ikke angrer på at hun dro.

- Jeg angrer ikke fordi det har forandret meg som person. Det har gjort meg sterkere, tøffere.

- En helt ny situasjon

Terrorforsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) skriver på Twitter at vi står overfor en helt ny retursituasjon av fremmedkrigere.

«Når det gjelder sikkerhetsrisikoen, må vi være ærlige og innrømme at vi ikke har forutsetning for å vurdere hvilken framtidig trussel hjemvendte IS-krigere kan utgjøre. Den kan være lav, den kan være høy, vi vet rett og slett ikke», skriver han.

Her til lands er det rundt 100 kvinner og menn som har reist til Syria og Irak for å delta i oppbyggingen av IS-kalifatet. En av dem var Aisha Shezadi fra Bærum, som akkurat som Begum sitter i en interneringsleir i Syria.

I et intervju med Dagbladet forteller hun at hun drømte om et fredelig liv hos IS. Hun var ikke forberedt på det hun omtaler som interne konflikter i IS, den skjulte undertrykkelsen av deres egne støttespillere og hvordan de bryter med islamske prinsipper.

Hun angrer likevel ikke på at hun dro, men ønsker likevel å returnere for å gi sønnen en bedre framtid.

Rundt 30 av de norske fremmedkrigerne har blitt drept. 40 er kommet tilbake, og ti personer har blitt straffeforfulgt og dømt til flere år i fengsel.