IKKE KOM HJEM: En kvinne og et lite barn er på vent i en oppsamlingsleir i det nordlige Syria etter å ha blitt evakuert fra et av de siste IS-kontrollerte områdene. Over 4700 kvinner forlot fra 2014 og årene framover egne hjemland for å leve under IS-styre i Syria og Irak. Nå er kalifatet i ruiner. Mange vil hjem, men er uønsket av mange regjeringer. Foto: NTB Scanpix
IKKE KOM HJEM: En kvinne og et lite barn er på vent i en oppsamlingsleir i det nordlige Syria etter å ha blitt evakuert fra et av de siste IS-kontrollerte områdene. Over 4700 kvinner forlot fra 2014 og årene framover egne hjemland for å leve under IS-styre i Syria og Irak. Nå er kalifatet i ruiner. Mange vil hjem, men er uønsket av mange regjeringer. Foto: NTB ScanpixVis mer

IS-kvinnene og barna som ingen vil ha

Ingen vet helt hvor mange, men mange tusen IS-kvinner og barn ønsker nå å reise tilbake til sine hjemland. Men motstanden mot å ta dem tilbake er stor.

De er mange regjeringers hodepine: Fra sommeren 2014 dro drøye 40 000 personer fra 80 ulike land for å leve under det brutale terror-IS-regimet. Blant disse var rundt 4700 kvinner og 4600 mindreårige, ifølge en rapport av ICSR ved King's College i London.

Nesten hvert europeisk land har minst én av dem. Kvinner som britiske Shamima, franske Mathilde, norske Aisha og amerikanske Hoda. Flere av dem var bare tenåringer da de dro. Når raser debatten: Hva skal vi gjøre med disse kvinnene og barna?

- Det er bedre å identifisere hvem de er og hvor de er, for så å gi dem tilgang til rehabiliteringsprogram, sier Gina Vale, forsker ved King's College i London.

Sikkerhetsrisiko

Vale står bak rapporten «From Daesh to «Diasphora», om kvinnene og barna som levde under terrorregimet.

IS-kvinnene antas å ha født mange tusen barn, antagelig nærmere 5000 fødsler. Minst 2500 av barna lever under kummerlige forhold i tre ulike flyktningleire i Syria, ifølge BBC. I Irak meldes det om at barn så unge som ni år står utenfor rettsbygninger dagen lang: De venter på at foreldre, som er i retten. Andre sitter i fengsel sammen med mødrene sine.

Både Storbritannia, Frankrike og USA har allerede varslet at de vil forsøke å frata kvinnene statsborgerskap. Det er forsker Vale uenig i.

- Hvis vi mister oversikten over hvor våre borgere er, vil de kunne bli en potensiell sikkerhetsrisiko i framtida, mener Vale ifølge Financial Times.

Trussel

Terrorgruppa IS var kjent for å henrette motstandere og henge hodene ute på offentlig sted, til skrekk og advarsel. Mange av IS-barna, spesielt guttene, ble psykologisk indoktrinert og fikk våpen- og kamptrening fra tidlig alder.

Vestlige regjeringer frykter at hjemvendte IS-kvinner og barn kan utgjøre en sikkerhetsrisiko i framtida. Men forsker Vale mener risikoen kan bli enda større av å la være og hente egne IS-borgere hjem.

- Om IS-fødte babyer og eldre barn opplever stigmatisering og isolasjon fra resten av samfunnet, kan det ha negative konsekvenser. Om de ikke får hjelp, kan sårbare individer bli enda mer radikalisert i framtida , sier hun til BBC.

Vale frykter at mange IS-barn vil ende opp som statsløse i Midtøsten, uten tilbud om rehabilitering, skole og lignende.

- Det er spesielt viktig å inkludere kvinner og mindreårige i samfunnet om en skal forsøke å bli kvitt ekstreme organisasjoner, ifølge Vale.

Norge: Krav på hjelp

I februar sa statsminister Erna Solberg at fremmedkrigere og deres barn har rett til å komme tilbake til Norge. Hvor mye de gjør for å faktisk hente hjem borgere som Aisha Shezadi fra en flyktningleir i det nordlige Syria er en annen sak.

Rundt 40 barn med norsk tilknytning er født i kalifatet hos de islamske terroristene, sa PST til Dagbladet i forrige måned. Tilstanden til barna er ukjent.

Seniorrådgiver Per Bardalen Wiggen i Utenriksdepartementet sier utenrikstjenesten ikke driver oppsøkende konsulær virksomhet.

- Norske borgere i utlandet som ønsker konsulær bistand, må derfor selv ta kontakt med utenrikstjenesten.

Han sier Aisha Shezadi tok kontakt med utenrikstjenesten via en tredjepart.

- Dette har ikke gitt oss muligheter til å ha direkte kontakt med henne, sier han.

Både Redd Barna, Unicef og ekspert på folkerett, Mads Harlem, mener at Norge og andre europeiske land bør bestrebe å få barna bort fra en usikker framtid i flyktningleire. De viser til at barna har krav på statsborgerskap ifølge FNs barnevernkonvensjon.

- Norge tvangsutsender asylsøkere som ikke har grunnlag for opphold. Norge må gjøre mer for å få norske fremmedkrigere og deres barn hjem, sa Mads Harlem, folkerettsekspert, til Dagbladet nylig.

Russland henter hjem

USIKKER FRAMTID: Noen barn svinger seg på huskene som er satt opp inne i en flyktningleir for IS-kvinner og barn i et kurdisk-kontrollerte område i det nordlige Syria. Foto: The New York Times / Scanpix
USIKKER FRAMTID: Noen barn svinger seg på huskene som er satt opp inne i en flyktningleir for IS-kvinner og barn i et kurdisk-kontrollerte område i det nordlige Syria. Foto: The New York Times / Scanpix Vis mer

Hittil kan det synes som at det er Russland som gjør mest for å hente hjem egne borgere, og har hittil hentet hjem mer enn hundre barn som har levd under IS-terrorregimet. Russerne planlegger å hente hjem 40 mindreårige til seinere denne måneden, ifølge BBC.

UØNSKET: En egyptisk kvinne og hennes to døtre sitter i teltet sitt i Roj-leiren i det nordlige Syria, som er kontrollert av kurderne. Disse er blant mange tusen kvinner og barn som ingen land ønsker å få hjem igjen. Foto: The New York Times / Scanpix
UØNSKET: En egyptisk kvinne og hennes to døtre sitter i teltet sitt i Roj-leiren i det nordlige Syria, som er kontrollert av kurderne. Disse er blant mange tusen kvinner og barn som ingen land ønsker å få hjem igjen. Foto: The New York Times / Scanpix Vis mer