Seks norske barn i leiren:

IS-kvinner «terroriserer» ugudelige i flyktningleir

I leiren hvor den norsk-svenske IS-krigeren Michael Skråmos barn befinner seg, herjer kvinnelige IS-sympatisører med andre kvinner de mener ikke er troende nok.

TERRORISERER: En gruppe militante IS-kvinner «terroriserer» andre som har flyktet fra slagmarkene i Syria til flyktningleiren Al-Hol i nordøstlige Syria, ifølge Washington Post. Her fra den aktuelle leiren, hvor også de sju foreldreløse barna til den norsk-svenske IS-krigeren Michael Skråmo befinner seg. Her befinner også fire norske kvinner og deres seks barn seg. Foto: NTB Scanpix
TERRORISERER: En gruppe militante IS-kvinner «terroriserer» andre som har flyktet fra slagmarkene i Syria til flyktningleiren Al-Hol i nordøstlige Syria, ifølge Washington Post. Her fra den aktuelle leiren, hvor også de sju foreldreløse barna til den norsk-svenske IS-krigeren Michael Skråmo befinner seg. Her befinner også fire norske kvinner og deres seks barn seg. Foto: NTB ScanpixVis mer

En gruppe militante IS-kvinner «terroriserer» andre som har flyktet fra slagmarkene i Syria til flyktningleiren Al-Hol i nordøstlige Syria.

Det melder den amerikanske avisa Washington Post.

- Nå kan du ikke se jenter eldre enn åtte år uten slør, sier Mahmoud Gadou, en kurdisk myndighetsperson med ansvaret for de fordrevne i nordøstlige Syria.

Det er i denne leiren de sju foreldreløse barna til norsk-svenske Michael Skråmo befinner seg. Det er også i denne leiren fire norske kvinner og seks barn sitter internert.

«Ugudelige»

De fanatiske IS-sympatisørene skal ha overfalt og truet kvinner de anser for å være «ugudelige», og skal videre ha dannet celler inne i leiren som skal avlevere straff på mer systematisk vis, ifølge anonyme etterretningskilder Washington Post siterer.

De ekstremistiske kvinnene skal være fra land som Egypt, Marokko og Tunisia, og selv om det er et mindre antall kvinner som er ansvarlig for «terroriseringen», er det ifølge Washington Post et stort antall kvinner i leiren som fremdeles forfekter IS' ideologi.

Det gjør jobben til de kurdiske selvstyremyndighetene i Syria, de som er ansvarlig for leiren, vanskelig.

Fra 10 000 til 73 000

Ved inngangen til april var det registrert over 73 000 personer i flyktningleiren. Rundt 65 prosent av dem skal være barn under 18 år, 27 prosent skal være kvinner, ifølge avisa.

Men antallet personer i leiren var langt mindre for bare noen måneder siden. I desember var det under 10 000 personer i leiren.

Årsaken til den kraftige veksten, var kurdiske styrkers inntog i Baghouz - IS' siste skanse. I slutten av mars gikk den amerikanskstøttede kurdiske opprørsalliansen SDF kontroll over landsbyen.

Da var siste rest av det såkalte kalifatet revet vekk fra IS' hender. Baghouz ligger øst i Syria, og det var i dette området Skråmo skal ha vært i før han døde.

Atmosfæren endret seg

Og det var da flyktningene fra dette området begynte å strømme til flyktningleiren Al-Hol, at problemene begynte.

- Det vi i praksis gjorde, var å ta Baghouz og frakte byen hit, sier Gadou, den kurdiske myndighetspersonen med ansvaret for de fordrevne.

- Da folk begynte å ankomme hit fra Baghouz, endret atmosfæren seg helt. Kvinner dekket ikke til ansiktene sine. Nå kan du ikke se jenter eldre enn åtte år uten slør, legger han til.

Andre kvinner i leiren er redde for å snakke om forholdene, ifølge Washington Post, som har intervjuet en tysk kvinne som ikke ønsket å stå fram med navn og bilde.

Frykten for de ekstremistiske kvinnene skal være grunnen. Den tyske kvinnen forteller at hun forlot hjemlandet til fordel for IS' såkalte kalifat fordi hun hevder å ha blitt trakassert i Tyskland for å bære nikab.

- På det tidspunktet var det rette for meg. Men nå vet jeg ikke, sier hun.

Gift med Bastian Vasquez

I begynnelsen av mars skrev Aftenposten om en 28 år gammel Oslo-kvinne som hadde kommet seg ut av Baghouz med sine to barn. Hun var tidligere gift med den norske fremmedkrigeren Bastian Vasquez, som døde i Syria i 2015.

Da hun kom ut av Baghouz, tok hun kontakt med faren sin. Til faren fortalte henne at hun vil hjem til Norge, ifølge Aftenposten.

Dette skal hun ha ønsket i flere år, først i 2015 etter Vasquez' død, ifølge familiens advokat Bjørn Nærum.

Da var kvinnen, som på det tidspunktet hadde ett barn, ganske optimistisk. Hun mente hun skulle klare å bevege seg internt i Syria og at hun skulle klare å komme seg til grensa til Tyrkia.

- Da var de i kontakt med meg. Det var ett barn inne i bildet, uten papirer, så da handlet det om hvordan vi skulle ordne det formelle og få dem hjem. Så da prøvde vi å få til det, sa Nærum til Dagbladet i mars.

Vil ikke hjem

En annen norsk IS-kvinne NRK møtte i Al-Hol-leiren i mars, ga uttrykk for det motsatte.

Hun fortalte NRK at hun hadde tre barn og at de hadde det bra.

På spørsmål om hun ønsket seg hjem til Norge, svarte kvinnen:

- Nei.

- Hva ønsker du?

- Vet ikke.

Deretter forlot hun intervjuet, og småløp vekk fra NRK.

- Hent barna hjem

I forrige uke kunne Dagbladet melde 63 prosent av nordmenn mener den norske regjeringa bør «jobbe aktivt» for å hente ut barn av norske statsborgere som sluttet seg til IS.

Under tre av ti, 27 prosent, svarte nei.

Det er flertall for å hente hjem Syria-barna i alle partier bortsett fra Fremskrittspartiet. Men selv blant Frp's velgere sier nær fire av ti (36 prosent) ja. 56 prosent sier nei.