Multiresistente bakterier

Isabelle (17) reddet av genetisk modifisert virus

- Kan brukes i kampen mot antibiotikaresistens, mener professor.

SYKEHUSET: Ved Great Ormond Street Hospital kjempet 17-år gamle Isabelle Holdaway for livet. Foto: Rex Shutterstock
SYKEHUSET: Ved Great Ormond Street Hospital kjempet 17-år gamle Isabelle Holdaway for livet. Foto: Rex ShutterstockVis mer

Britiske Isabelle Holdaway (17) ble reddet fra en mykobakteriell infeksjon med et virus som hadde blitt genetisk modifisert til å jakte på bakterier.

17-åringen er født med cystisk fibrose, en arvelig sykdom som fører til dannelse av unormalt seigt slim som tetter igjen kjertler og utførselsganger spesielt i lunger og bihuler. Dette gir svekket lungefunksjon og kroniske bakterielle infeksjoner.

Holdaway utviklet en dødelig infeksjon etter en lungetransplantasjon i 2017. Etter å ha kjempet for livet i ni måneder på sykehuset Great Ormond Street Hospital i London, hadde ikke antibiotika lenger effekt.

- Vi var på det punktet hvor det ikke var noe annet håp. De sa hun ikke kom til å forlate sykehuset, og at det var mindre enn én prosent sjanse for at hun ville overleve, sier mora Jo Holdaway til The Independent.

- Briljant

Selv om det så svært mørkt ut, trosset den britiske 17-åringen alle odds og overlevde. Hun ble reddet av en mikstur med ulike genetiske modifiserte bakteriofager. Bakteriofager er virus som har bakterier som vert.

Ideen kom fra mora som hadde søkt etter alternative behandlinger på nettet. Sykehuset kontaktet deretter den amerikanske forskeren Professor Graham Hatfull som har verden største kolleksjon med bakteriofager. Han brukte flere måneder på å finne ut hvilke kombinasjoner med bakteriofager som kunne brukes i kampen mot Isabellas infeksjon, skriver BBC.

Selv om 17-åringen nå er tilbake på skolebenken, er hun fortsatt ikke kurert. Hun holder infeksjonen under kontroll gjennom daglige infusjoner med virus-miksturen.

- Vi trodde aldri vi skulle komme til et punkt hvor disse bakteriofagene ville bli brukt i behandling. Det er et briljant resultat. Vi er på ukjent territorium, sier Hatfull til The Guardian.

- Vil komme mer på markedet

Trude Helen Flo, professor i cellebiologi ved NTNU, forteller at behandling med bakteriofager ikke er helt nytt. Å bruke virus til å bekjempe bakterielle infeksjoner ble oppdaget under første verdenskrig, men slo ikke like godt an på det vestlige markedet ettersom antibiotika var mye mer effektivt.

PROFESSOR: Trude Helen Flo tror bakteriofager kan brukes i kampen mot antibiotikaresistens. Foto: Katrine Lunke/APENES.
PROFESSOR: Trude Helen Flo tror bakteriofager kan brukes i kampen mot antibiotikaresistens. Foto: Katrine Lunke/APENES. Vis mer

- I vesten ble denne behandlingsformen lagt litt på is. Men jeg tror den vil komme mer på markedet framover, og brukes i behandling mot de antibiotikaresistente bakteriene. Det forskes også på bruk av bakteriofager i kreftbehandling, sier Flo til Dagbladet.

Professoren tviler på at bakteriofagene vil erstatte antibiotika og redde menneskeheten fra konsekvensene av antibiotika resistens, men tror bakteriofager vil fungere som et godt supplement tillegg til utvikling av ny antibiotika.

- Mens antibiotika har større bredde og slår ut flere bakterier, må man ved bruk av bakteriofager vite akkurat hvilken mikrobe man skal bekjempe. Fordelen med dette er at pasienter vil få mindre bivirkninger fordi man ikke slår ut hele tarmfloraen - bare de skadelige bakteriene.

Flo tenker seg at en mulig ulempe ved bakteriofagene er at kroppen etter noen uker kan utvikle immunitet mot bakteriofagen som brukes i behandlingen. Det betyr at man ikke kan forvente at samme bakteriofag kan brukes i samme pasient når effektiv immunitet er utviklet.

- Inspirerende

- Jeg har aldri sett et så godt dokumentert case som har hatt en vellykket behandling med bakteriofager. Dette kommer i en svært kritisk periode hvor antibiotikaresistensen eksploderer, samtidig som det er svært dyrt og vanskelig å utvikle ny antibiotika, sier Dag Berild, professor i infeksjonssykdom ved Universitetet i Oslo og OsloMet.

PROFESSOR: Dag Berild er professor i infeksjonssykdom. Foto: Privat.
PROFESSOR: Dag Berild er professor i infeksjonssykdom. Foto: Privat. Vis mer

Han synes Holdaways historie svært interessant med tanke på videre forskning, men kan ikke slå fast at behandling med bakteriofager vil bli en suksess fremover.

- Det er absolutt mulig at dette kan hjelpe i kampen mot antibiotikaresistens, og man får troen med et slikt fantastisk case, sier han, men understreker at slik en behandlingsmåte ikke bør ta av før det er vel dokumentert at det fungerer.