Isen smelter fortere

- Utviklingen går raskere enn vi har trodd, sier Pål Prestrud ved klimasenteret CICERO. Se hva som skjer i Arktis nå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MONTREAL (Dagbladet.no): Ny arktisk forskning, som støtter Arctic Climate Impact Assessment (ACIA)-rapporten fra FNs klimakonferanse i fjor, viser at klimaendringene i Arktis fortsetter - med økt styrke.

Enorme mengder sjøis forsvant

Et av de mest dramatiske nye funnene er resultatene etter NASAs september-måling av den arktiske sjøisen. Fra 1979 til 2005 har 30 prosent av isdekket, eller to millioner kvadratkilometer med is, forsvunnet. I år var nedsmeltingen ekstra stor.

Smelteområdet på Grønlandsisen har økt med 20 prosent de siste tjue årene. Normalt varer smelteperioden til september, før isen igjen begynner å fryse på. I år fortsatte issmeltingen i oktober.

- Utviklingen går mye fortere enn vi har trodd. Hvis fortsetter slik er det ikke lenge før det ikke er sommeris i Arktis. Da vil mye av det arktiske livet, som isbjørn, sel, hvalross og småkryp forsvinne, sier Pål Prestrud ved CICERO Senter for klimaforskning, som har vært med på å utarbeide ACIA-rapporten.

Land oversvømmes

Jorda har ikke vært så varm som den er nå på minst 2000 år, og nye data viser at nivåene av CO2 og temperatursnittet følger hverandre. I 2005 er det 35 prosent mer CO2 i lufta enn før den industrielle revolusjonen. Så mye karbon har det ikke vært i lufta på 360 000 år. Ifølge klimamodellene vil temperaturen mest sannsynlig stige med tre grader i globalt gjennomsnitt i fremtiden. FNs klimakonvensjon fra 1992 har bestemt at farlige klimaendringer skal unngås. Farlige klimaendringer er definert som en økning på to grader.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Arktis forventer man en dobbelt så høy temperaturstigning som på resten av kloden, opp i mot 12 grader enkelte steder. Hva som skjer i Arktis, vil påvirke hele resten av kloden.

Isen smelter fortere

Hvis temperaturen øker med mer enn tre grader, kan Grønlandsisen smelte i løpet av tusen år. Havnivået vil da øke med sju meter. Det er også nylig påvist at verdenshavene blir varmere. Dette vil kunne føre til at havet stiger enda mer. Konsekvensene vil bli ufattelige, med tanke på at dersom havet stiger med bare en meter, vil 25 prosent av Bangladesh og store deler av Florida oversvømmes. Flere små øystater i Stillehavet står også i fare for å bli oversvømmet.

Istid i nord?

De varme delene av jorda vil bli varmere, men hva som vil skje i Nord-Europa, er uklart. Her finnes kanskje det mest kompliserte klimasystemet på kloden. Global oppvarming tilsier høyere temperaturer, at tundra blir til skog og at dyrearter flykter nordover til det ikke lenger er noe sted å flykte. Men en forskningsrapport fra i vår viste at så mye som 20 000 kubikkmeter ferskvann hadde kommet ut i havet i nord som følge av issmelting og økt nedbør. En annen rapport fra 1. desember, viser at Gulfstrømmen er redusert med 30 prosent. Begge disse tilstanden kan føre til en nedkjøling i nord, og noen spekulerer i om vi snarere går en ny istid i møte.

- Vitenskapelige resultater peker i ulike retninger når det gjelder fremtiden i Nord-Europa. Hva som faktisk vil skje, er vanskelig å si. Vi vet ikke om vi får det varmere eller kaldere, sier Pål Prestrud.

Nye muligheter

Selv om folk i de mest utsatte områdene frykter klimaendringene, er det en verdivurdering om klimaendringer er positivt eller negativt, mener Prestrud.

- Et mildere klima i nord vil gi nye muligheter for jordbruk. Sjøveien langs Sibirkysten kan gå fra å være åpen 20 - 30 dager i året til å være åpen 130 dager i året. Dessuten ligger 25 prosent av verdens petroleumsreserver i dag utilgjengelig til under den arktiske isen. Klart at klimaendringene åpner for nye muligheter.

- Men vi tar en risiko ved å slippe ut mer CO2. Vi vet ikke hva vi gjør eller hvor vi ender opp. Det vi vet er at vi er i ferd med å påvirke et uhyre sensitivt system, sier han.

Prestrud sier det ikke er svært liten tvil om at en stor del av de klimaendringene jorda står overfor er menneskeskapte.

Det som skjer nå ligger utenfor det som kan forklares med naturlige mekanismer. For å få til resultater som stemmer med observasjonene, må klimamodellene mates med data både for naturlige og for menneskeskapte klimaendringer.

Selv om vi slutter å slippe ut klimagasser i morgen, vil oppvarmingen av hav og luft fortsette i lang tid fremover. Det vil ta mange hundre år å stabilisere klimaet. Klimaendringene forsterker dessuten seg selv. Hvis permafrosten i nord smelter, frigis metan og karbon, gasser som vil øke drivhuseffekten. Svart bakke absorberer varme, i motsetning til snø, som reflekterer solstrålene.

VARMT: I Arktis forventer man en dobbelt så høy temperaturstigning som på resten av kloden, opp i mot 12 grader enkelte steder.
SMELTER: 30 prosent av isdekket i arktis er forsvunnet.