Ukraina-krigen

Isfront: Slik kan krigen slutte

Etter ti måneders krig, viser partene i Ukraina ingen kompromissvilje. - Bare ukrainsk seier kan gi varig fred, mener FFI-forsker Tor Bukkvoll.

FYRER OPP: Et eldre ektepar ble tilsynelatende arrestert etter å ha tent på et militært vervingskontor i Russland. Video: Telegram. Reporter: Magnus Paus Vis mer
Publisert

Nylige forslag om fredsforhandlinger, fra både Russland og Ukraina, kan ikke skjule den bitre virkeligheten:

- Verken fra den ene eller den andre siden er det uttrykt noen kompromissvilje, sier sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Frontene har tvert imot blitt steilere, etter at det nå er ti måneder siden Russland invaderte sitt naboland.

Steile fronter

En grunn til det, er det som ble avdekket i frigjorte byer som Butsja og Kherson.

FIRER IKKE: Russlands president Vladimir Putin har tilbudt fredsforhandlinger - men viser ingen vilje til å fire på sine krav overfor Ukraina. Foto: NTB Scanpix/Sputnik/Sergey Guneev/Pool via Reuters
FIRER IKKE: Russlands president Vladimir Putin har tilbudt fredsforhandlinger - men viser ingen vilje til å fire på sine krav overfor Ukraina. Foto: NTB Scanpix/Sputnik/Sergey Guneev/Pool via Reuters Vis mer

I Butsja lå over 400 sivile døde igjen i gatene, og en massegrav med cirka 67 døde ble funnet, da russerne i vår ga opp forsøket på å erobre Ukrainas hovedstad Kyiv.

I et intervju med nyhetsbyrået AP i romjula, foreslo Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba et fredstoppmøte i februar.

Men før han vil snakke direkte med russerne, er kravet at Russland må stilles for en krigsforbryter-domstol.

Noe slik kan ikke president Vladimir Putin godta.

Umulige krav

I et TV-intervju i helga sa Putin, som han også har gjort tidligere, at han er villig til å forhandle.

Men da er minstekravet at Russland overtar fire ukrainske fylker - noe Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj selvsagt ikke vil godta.

At partene fortsetter å foreslå forhandlinger, mens de insisterer på umulige krav, forklarer Tor Bukkvoll slik:

- Det er rett og slett bare for å demonstrere at man tenker på å finne en løsning, og at man tenker på fred og ikke bare krig.

Han tror at både Ukraina og Russland er under et visst press for i det minste å vise vilje til diplomatiske løsninger, fra henholdsvis vestlige land, og fra Kina og India.

Enorme tap

De siste månedene har Ukraina hatt overtaket i krigen, med store gjenerobrede områder i øst og sør, sist byen Kherson, den eneste regionhovedstaden som Russland hadde erobret.

AVHENGER AV VÅPEN: Ukraina og landets president Volodymyr Zelenskyj avhenger av vestlige våpen for å vinne krigen mot Russland. Her møter utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) ham under et besøk i Kyiv i november. Foto: Kiur Kaasik / NTB
AVHENGER AV VÅPEN: Ukraina og landets president Volodymyr Zelenskyj avhenger av vestlige våpen for å vinne krigen mot Russland. Her møter utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) ham under et besøk i Kyiv i november. Foto: Kiur Kaasik / NTB Vis mer

Nå har krigen gått over i en mer fastlåst fase, hvor russerne prøver å kompensere sin manglende krigssuksess med drone- og missilangrep mot infrastruktur i ukrainske byer.

Flere eksperter New York Times har snakket med tror dette kan vare svært lenge, tross enorme tap av menneskeliv på begge sider.

Ifølge avisa skal mer enn 100 000 russiske soldater være såret eller drept til nå i krigen.

- Avgjørende vending

- Begge parter er langsiktig inne i dette, sier Karin von Hippel, generaldirektør i det militære forskningsinstituttet Royal United Services Institute i London.

- Putin tror fortsatt at han kan vinne dette. Han har fortsatt mer menn og mer penger, selv om man undres på hva som blir hans tippepunkt, sier von Hippel til New York Times.

ØDELEGGELSER: Krigen i Ukraina har betydd enorme ødeleggelser, og lidelser for både sivile og militære. På dette bildet fra september slukker brannmannskaper en brann etter et rakettangrep i Bakhmut i Donetsk-regionen. Foto: NTB Scanpix/Juan Barreto/AFP
ØDELEGGELSER: Krigen i Ukraina har betydd enorme ødeleggelser, og lidelser for både sivile og militære. På dette bildet fra september slukker brannmannskaper en brann etter et rakettangrep i Bakhmut i Donetsk-regionen. Foto: NTB Scanpix/Juan Barreto/AFP Vis mer

Ifølge Tor Bukkvoll vil det ikke bli forhandlinger, før krigen tar en avgjørende ny vending.

- Det må skje en avgjørende militær utvikling, til fordel for den ene eller den andre parten. En av dem må tenke at «her blir vi nødt til å fire på kravene, for å unngå kollaps», sier han.

- Ingenting å gi

For begge parter sitter dette svært langt inne. Putin har satt inn all sin prestisje, og sin framtid ved makten, på å vinne krigen.

For ukrainerne er det enda mer dramatisk.

- For Ukraina er dette et spørsmål om deres territorium og eksistens som stat. De har ingenting å gi. Enten må Russland gi fra seg det de har tatt, eller så må de kastes ut, sier Bukkvoll.

EKSPERT: Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
EKSPERT: Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Vis mer

Det eneste han tror Ukraina kan kompromisse om, er den russiskokkuperte halvøya Krim, hvor de i en gitt situasjon for eksempel kan se seg nødt til å godta en form for selvstyre.

Derfor tror Bukkvoll fortsatt slutten på krigen er et godt stykke unna.

- Vågalt å si

- Det er mulig at den er over i løpet av neste år, men det er ikke enkelt å spå om. Selv det er en vågal ting å si, sier han.

- Kan det skje allerede i mars eller april?

- Nei, nei, nei, sier Bukkvoll, og avslår å være mer presis enn det.

Avgjørende for utfallet, vil for Ukrainas del være tilgangen til vestlige våpen og ammunisjon. Fordi det står om statens eksistens, er mannskaper og motivasjon ikke et stort problem.

Det er det derimot for russerne.

Bukkvoll antar likevel at den halvparten av 300 000 mobiliserte russiske soldater som ennå er under opptrening, kan gi Russland det de behøver for en større offensiv til våren.

Tre muligheter

På lang sikt ser Bukkvoll tre muligheter for krigen i Ukraina:

  • At Ukraina vinner
  • At russerne vinner
  • At det fortsetter som nå, i årevis, med en vedvarende krig i det østlige Ukraina.

Ifølge Bukkvoll vi bare en av disse - at Ukraina vinner - gi en varig fred.

- Hvis det blir russisk seier, går krigen over til en geriljakrig. Da vil det vare i det uendelige. Bare ukrainsk seier kan gi varig fred, sier Tor Bukkvoll til Dagbladet.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer