- ISIL bruker alle tilgjengelige virkemidler for å ta kontroll over et område og påføre befolkningen skade

Forsvarssjefen er fornøyd med luftangrepene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): - ISIL bruker alle tilgjengelige virkemidler for å ta kontroll over et område og påføre befolkningen skade, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til Dagbladet.

Etterretningssjef Kjell Grandhagen la i dag fram E-tjenestens ugraderte trusselvurdering. Trusselnivået mot Norge ventes å øke i 2015 — mye på grunn av terrorgruppa IS? påvirkning både gjennom hjemvendte fremmedkrigere og gruppas innflytelse på enkeltpersoner i Europa. I to intervjuer med Dagbladet i formiddag redegjorde Grandhagen for situasjonen både med IS i Syria og vedrørende usikkerheten rundt Russland.

- Det bildet som Grandhagen presenterte deler jeg, og de vurderinger han har gjort deles av de andre deler av Forsvaret, sier forsvarssjefen til Dagbladet.

En omfattende amerikanskledet luftaksjon mot IS i Syria og Irak ble iverksatt i fjor høst.

- Har den fungert som ventet?

- Ja, i svært stor grad. Grandhagen nevnte at ISIL har nådd sitt kulminasjonspunkt militært — og det er det internasjonale samfunn som har bidratt til at vi har kommet dit vi er, sier Bruun-Hanssen.

Norske soldater Han sier Norge vurderer IS til fortsatt å være i stand til å drive omfattende geriljakrigføring — «assymetrisk» krigføring — men trolig ikke til å øke militært.

Norge bistår med inntil 120 soldater for å trene opp irakiske styrker til å kjempe mot IS. Men vi vil ikke få se norske soldater i strid mot IS, sier både Bruun-Hanssen og forsvarssjef Ine Eriksen Søreide til Dagbladet.

<strong>FORNØYD MED IS-INNSATS:</strong> Norge bistår med inntil 120 soldater for å trene opp irakiske styrker til å kjempe mot IS. Og vi vil ikke få se norske soldater i strid mot IS, sier både Bruun-Hanssen og forsvarssjef Ine Eriksen Søreide til Dagbladet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
FORNØYD MED IS-INNSATS: Norge bistår med inntil 120 soldater for å trene opp irakiske styrker til å kjempe mot IS. Og vi vil ikke få se norske soldater i strid mot IS, sier både Bruun-Hanssen og forsvarssjef Ine Eriksen Søreide til Dagbladet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

- Den norske regjeringen har vedtatt at vi kan bidra med inntil 120 soldater for å bekjempe ISIL. Til nå har hoveddelen av bekjempningen skjedd fra luften, men de første nasjonene har nå begynt med soldater på bakken og Norge vil bidra innen kort tid slik det ser ut for øyeblikket. Dette skjer i samråd med regjeringen i Irak, og vår oppgave er første og fremst å trene og utdanne irakiske styrker slik at de bidrar mot ISIL, sier Bruun-Hanssen.

Ikke i strid - Om oppgaven «først og fremst» er å trene opp irakiske styrker, vil vi kunne se norske soldater i strid mot IS?

- Nei, slik beslutningene og planene er nå er det ikke tilfelle, sier Bruun-Hanssen.

Forsvarsministeren understreker at norske styrker vil ha mulighet til å forsvare seg om de skulle bli angrepet av IS.

- Hvordan trener norske styrker for å beskytte Norge mot terror?

- Det å beskytte Norge mot terrortrusselen er først og fremst en oppgave for politiet. Forsvarets rolle i Norge er å støtte etter de behov politiet har.

E-tjenestens trusselvurdering:

Terrortrusselen mot Norge og norske interesser i utlandet ventes å øke i 2015, slår Etterretningstjenesten fast.

- Militante islamistgrupper utgjør fortsatt den største trusselen mot Norge, sa sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, da han torsdag presenterte tjenestens ugraderte trusselvurdering FOKUS 2015 i Oslo.

Ifølge Grandhagen er det nå særlig tre områder som fra norsk side blir fulgt med stor bekymring:

Tre områder

- For det første vil jeg framheve utviklingen i Russland i lys av annekteringen av Krim-halvøya og støtten til separatistene i Øst-Ukraina.

- For det andre vil jeg peke på utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika, der militante islamistgrupper har tatt kontroll over store landområder, noe som grunnleggende har endret terrortrusselen mot vestlige land.

- For det tredje vil jeg framheve utviklingen i det digitale rom, der nettverksbaserte etterretningsoperasjoner framstår som en stadig alvorligere trussel mot Norge og norske interesser, sa Grandhagen.

Frykter IS

Den mest umiddelbare trusselen mot Norge og norske interesser i utlandet, er det militante islamister som utgjør, understreket han, og la særlig vekt på opprørsgruppen Den islamske staten (IS).

- På kort sikt vil det bli vanskelig å bekjempe dem i Irak og Syria, medga Grandhagen.

Etterretningstjenesten frykter at de IS-kontrollerte områdene blir et fristed som kan benyttes for trening og base for terrorangrep mot Europa.

Etterretningstjenesten ser også med stor bekymring på det kaos og anarki som råder i Libya, tre år etter at opprørere med luftstøtte fra Norge og andre NATO-land styrtet Muammar Gaddafis regime.

- Libya er i ferd med å utvikle seg til et arnested for organisasjoner som al-Qaida og IS og eksporterer ustabilitet, sa han.

Forutså ikke

Å spå om framtida er imidlertid en vanskelig øvelse. I fjorårets trusselvurdering forutså Etterretningstjenesten ikke de mulige konsekvensene av at Ukrainas daværende president Viktor Janukovitsj i 2013 nektet å undertegne frihandelsavtalen med EU og i stedet vendte seg mot Russland.

Dette fikk snøballen til å begynne å rulle i Ukraina, der Janukovitsj få måneder senere ble avsatt til vestlig jubel og pro-russiske separatister svarte med å erklære uavhengighet og be Russland annektere området.

Prorussiske separatister har siden utvidet konflikten til Øst-Ukraina, der de med russisk støtte har tatt kontroll over flere områder.

Bommet i Midtøsten

Etterretningstjenesten forutså heller ikke hvor dyp sunniminoritetens misnøye var med det vestligstøttede regimet i Bagdad, noe som bidro til den store oppslutningen om opprørsgruppen Den islamske staten (IS) som i løpet av få måneder tok kontroll over store områder i Irak og Syria.

IS, og tilstrømmingen av fremmedkrigere til opprørsbevegelsen, blir i dag sett på som en av de største sikkerhetsmessige utfordringene verden og Norge står overfor.

Omtales ikke

Regjeringens svar på trusselen er å gå aktivt med i den USA-ledede krigen mot IS ved å sende soldater til Irak, men om dette vil øke sikkerhetstrusselen fra hjemvendte IS-krigere, går Etterretningstjenesten ikke inn på i trusselvurderingen som ble framlagt torsdag.

Det faktum at Norges tidligere statsminister har overtatt som generalsekretær i NATO, og nå er forsvarsalliansens ansikt utad, blir heller ikke omtalt som en sikkerhetsmessig risiko for Norge og norske interesser i utlandet.


(NTB)

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer