VERDENS RIKESTE OPPRØRGRUPPE:  ISIL har vokst fra en gjeng rufsete væpnede islamister til å bli en av verdens rikeste opprørsgrupper. Dette bildet fra jihadist-siden Welayat Salahuddin hevder å vise ISIL-islamister i provinsen Saladin, som blant annet huser de viktige byene Tikrit og Baiji. I dag gjorde ISIL krav på denne provinsen til sin nye stat Den islamske staten. Foto: Welayat Salahuddin / AFP Photo / NTB Scanpix
VERDENS RIKESTE OPPRØRGRUPPE: ISIL har vokst fra en gjeng rufsete væpnede islamister til å bli en av verdens rikeste opprørsgrupper. Dette bildet fra jihadist-siden Welayat Salahuddin hevder å vise ISIL-islamister i provinsen Saladin, som blant annet huser de viktige byene Tikrit og Baiji. I dag gjorde ISIL krav på denne provinsen til sin nye stat Den islamske staten. Foto: Welayat Salahuddin / AFP Photo / NTB ScanpixVis mer

- ISILs nye stat er en fantomstat

Islamistene mangler både kontroll over området og kapasitet til å styre det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I går, mens kampen om Tikrit raser, har islamistene i Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) erklært opprettelsen av en ny muslimsk stat.

Men propaganda og politisk vinning til side, er det langt fra en stat i praksis.

- ISIL er per nå ikke en organisasjon som har kapasitet til å være en egen stat, sier Nils Butenschøn, professor i internasjonal politikk ved Norsk senter for menneskerettigheter på UiO, til Dagbladet.   

- Føler seg sterke ISILs mål har hele tiden vært å gjenopprette kalifatet og opprette en egen stat, Levanten, som skal bestå av områder nord i Irak og Syria. ISIL har kontrollert store deler av sine ønskede områder, samt viktige grenseoverganger mellom Syria og Irak.

Den nye staten som de nå har erklært, strekker seg fra Aleppo (Syria) i vest til Diyala (Irak) i øst, men ISIL har ikke kontroll over alle områdene og byene i dette strekket.

- Men at de erklærer en egen stat viser at de nå føler seg sterke nok til å erklære seg selvstendige, samtidig som de føler at de har tilstrekkelig kontroll i kjerneområdene til å kunne kalle dette en stat, sier Nils Butenschøn, professor i internasjonal politikk ved Norsk senter for menneskerettigheter på UiO, til Dagbladet.   

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ikke en stat Gruppa har også byttet navn fra Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) til Den islamske staten (IS), ifølge en lydfil som gruppa har lagt ut på nettet.

Men definisjonen på en stat krever et definert territorium med en permanent befolkning og tydelig grensekontroll. Regjeringen må også kontrollere territoriet, samtidig som ingen andre gjør krav på det. Denne beskrivelsen passer ikke på Den islamske staten.

Islamistene har kontrollert store deler av sine ønskede områder, men etter at regjeringen har mobiliset hæren med hjelp fra sjiamilitser, mistet de i helga store deler av Saddam Husseins hjemby Tikrit, som de erobret 11.juni.

 HELE LEVANTEN:  Det røde omrisset viser området som ISIL tidligere har sagt de ønsker som sin egen stat. Det området de nå gjør krav på som Den islamske stat, er imidlertid mindre.
HELE LEVANTEN: Det røde omrisset viser området som ISIL tidligere har sagt de ønsker som sin egen stat. Det området de nå gjør krav på som Den islamske stat, er imidlertid mindre. Vis mer

- De gjør det samme som palestinerne gjorde i 1989, da de erklærte en palestinsk stat uten å egentlig ha kontroll over området eller noe statlig infrastruktur. Det er en fantomstat, sier Butenschøn.

Streng og islamistisk Et viktig poeng er selvsagt også at ingen så langt har anerkjent Den islamske staten.

- Men det ligger en propagandagevinst i å erklære en slik stat, samtidig som det er et viktig politisk trekk, sier Butenschøn.

ISIL-leder Abu Bakr al-Baghdadi er utpekt som kalif i det nye kalifatet, som er et gammelt muslimsk styresett sist benyttet under Det osmanske riket.

- De sier de skal bli et kalifat, som er litt av det samme styresettet som Iran har - et teokrati med skriftlærde som leder. Det vil være en streng islamistisk stat med en streng fortolkning av sharia, sier Butenschøn til Dagbladet.

Kampen om Levanten En annen viktig utvikling i helgen, var at Den islamske staten (IS) erklærte krig mot Libanon. Hizbollah i Libanon har støttet Assads regime i Syria, og Assad er enda et hinder for en legitim islamsk stat.

- Denne nyheten er like viktig som statsdannelsen. Jeg tror de bygger opp til å destabilisere Libanon, da Libanon er en av hovedgrunnene til at Assad har holdt ut mot opprørerne så lenge. Kanskje vil de skade Hizbollah så sterkt at de ikke kan bruke ressurser i Syria, sier Butenschøn.

Men det viktigste hinderet mot Den islamske staten er per nå den irakiske hæren, som har samlet seg og vokser i styrke. Den nye krigen i Irak har ført til at et pussig lag av støttespillere har samlet seg bak regjeringen: USA, Syria, Iran og Russland - land som vanligvis har et problematisk forhold til hverandre.

- USA har sendt rådgivere, Iran har sendt droner og Russland har solgt fly til Irak. Spørsmålet er hvor avgjørende den støtten som kommer vil bli og om statsministeren klarer å benytte seg av den. Fordi Irak nå er svakt, så tiltrekker det seg andre land som vil ta vare på sine egne interesser. Det er et syndrom for hele Midtøsten, sier Butenschøn.

Det siste om Irak: Massivt angrep på byen Tikrit

Finansierer terror med kunstsalg (krever plusstilgang)

Iran sender droner til Irak

KALIF: Ikke overraskende er ISIL-leder Abu Bakr al-Baghdadi utpekt til kalif i det nyerklærte kalifatet. Bildet til venstre er frigitt av irakiske myndigheter, mens bildet til høyre er utgitt av amerikanske myndigheter, og skal være de eneste to eksisterende bildene av al-Baghdadi. Foto: NTB Scanpix
KALIF: Ikke overraskende er ISIL-leder Abu Bakr al-Baghdadi utpekt til kalif i det nyerklærte kalifatet. Bildet til venstre er frigitt av irakiske myndigheter, mens bildet til høyre er utgitt av amerikanske myndigheter, og skal være de eneste to eksisterende bildene av al-Baghdadi. Foto: NTB Scanpix Vis mer