Iskald Bettan satser på rødt

Elisabeth Andreassen er veteran i Melodi Grand Prix-sammenheng. Hun er en moden artist som stråler på scenen - akkurat som hun gjorde det i går kveld under sin første EuroSong-prøve. - Jeg synger for å vinne, men er ikke redd for å bli nummer 6, 10 eller 15, sier Bettan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Under tonnevis med industriell dekor lyser Bettan opp i sin røde buksedrakt på den enorme GP-scenen. Hennes stemme fyller Oslo Spektrum. Hun har lite å grue seg til, men så gjør hun da heller ikke det. Bettan er ikke sånn.

- Hva synes du om den røde drakten min, da? spør hun Dagbladets utsendte, som raskt oppfordrer henne til å velge rødt på finaledagen - som en signaleffekt i sterk kontrast til den grå bakgrunnen.

Finale i rødt

- Jeg skal ha rød kjole, men ikke denne her. Har ikke helt bestemt meg ennå, sier Bettan.

«I evighet» er en enkel melodi i vakker innpakning, der Roar Engelbergs panfløyte spiller en essensiell rolle. Bettan framfører sangen med sikker stemmeføring og moden avslappethet - en utvilsomt proff kombinasjon.

- Jeg føler meg mer moden nå enn da vi vant i 1985. Er tryggere på meg selv og mer helhetlig, sier Bettan, og legger til at datteren på ett år og familiesituasjonen har forandret henne.

GP er positivt

- Jeg ser ingen bedre måte å promotere meg på enn dette. Grand Prix har alltid vært positivt for meg. Og jeg er ikke redd for ikke å vinne, sier Bettan mens hun smiler og spøker med ordstyrer Torkjell Berulfsen og pressen.

Elisabeth Andreassen har bare hørt 30 prosent av GP-sangene, som hun uttrykker det. Men hun har allerede to favoritter:

- Jeg elsker den irske, og synes at den svenske skiller seg ut.

Druknet under OL

Komponisten bak «I evighet» heter Torhild Nigar (42). Fire dager før OL på Lillehammer slapp hun debutalbumet «Stille vann». På grunn av olympiaden skapte den ikke engang krusninger i vannskorpa - den druknet i stille vann.

- Dårlig timing. Men jeg har platekontrakt på PolyGram, så jeg kommer sterkere tilbake.

Torhild skulle egentlig hatt med «I evighet» på debuten, men det ble aldri noe av.

- Det er jeg glad for nå. Elisabeth tilfører noe annet, jeg veit ikke hva. Dessuten vil dette åpne dører for meg, sier Nigar.

Gud hjelper

Ni av de siste 15 åra har hun bodd i forskjellige byer i USA. Hun har også vært nært knyttet til flere religiøse samfunn.

- Jeg har aldri vært medlem av noen religiøse eller politiske samfunn, men jeg synes vi har mye å lære av religionen. Jeg har gjort mye: samarbeidet med Moon-sekten, vært manager for rockeband og solgt malerier på gata i New York. Jeg tror på en hjelpende Gud, sier Nigar, som nå bor i hjembygda Hommersåk ved Sandnes i Rogaland.

Brått skjærer Bettans stemme gjennom lokalet: - Skal vi ta en øl i baren, dere?