Iskaldt mellom Norge og Russland

TROMSØ (Dagbladet): Forholdet mellom Norge og Russland har kjølnet. Noe av språkbruken fra den kalde krigen er tilbake. - Og jeg er redd konfliktnivået vil stige i tida framover, sier admiral Einar Skorgen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Svalbard-sonen

  • Siden 1977 har hav og sokkel rundt Svalbard vært et forsømt tema i norsk politikk. Norge har vedtatt en fiskevernsone i havet rundt Svalbard. Havet utenfor er norsk sokkel, der Norge har samme rettigheter til forvaltning og skattlegging som i Nordsjøen. Dette kan kollidere med oppfatninger til flere av de vel 40 landene som underskrev Svalbardtraktaten. Russerne har funnet olje på Svalbard. Konfliktene gjelder fisk, olje, folkerett og sikkerhetspolitikk.

- De motstridende interessene vil trolig bli enda mer synlige. Spørsmålet er om Norge har evne og vilje til å håndheve suverenitet og tilstedeværelse i nord. Dersom vi nå ser en endring i russernes holdning til Svalbard-sonen, så er det en stor politisk utfordring, sier Einar Skorgen, som for fem måneder siden fratrådte som øverstkommanderende for Nord-Norge.

Den russiske tråleren «Tsjermygov» ble torsdag tauet fra den politisk følsomme fiskeri-vernesonen og inn til Tromsø. Russiske myndigheter er rasende og har svart med kraftig språkbruk. De krever tråleren frigitt.

- Russerne ble ydmyket og oppfatter det som en aggressiv handling. Norge tar en viss risiko ved å reagere så kraftig i et område hvor Russland aldri har anerkjent norsk forvaltningsrett, sier Russlands-ekspert Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt.

Forsvar og fisk

En rekke saker forverrer nå forholdet mellom Norge og Russland i nordområdene:

  • NATO-fly skal øve i Halkevarre skytefelt i Finnmark. Russerne liker det dårlig.
  • Russerne er meget kritiske til Globus 2-radaren i Vardø, som de hevder er en del av det amerikanske antirakettforsvaret.
  • Russerne mener det norske etterretningsfartøyet «Marjata», verdens mest avanserte spionskip, opererer for nær russisk farvann.
  • Russland ønsker å frakte store mengder olje langs norskekysten. Norge er bekymret.
  • Russland vil frakte atomavfall langs norskekysten. Norge protesterer.
  • Delelinjespørsmålet i Barentshavet er uløst.
  • Norsk-russiske forhandlinger om fiskekvoter i nord blir stadig vanskeligere.
  • Landene er på kollisjonskurs om Svalbard. Russerne mener deres næringsvirksomhet blir presset ut. Øygruppa har stor strategisk betydning for Russland, som havområdene mellom Spitsbergen, Bjørnøya og Nordkapp.
  • Russland utfordrer Norges rett til å regulere fisket rundt Svalbard.

Kaldere klima

Norges Moskva-ambassade har oversatt en artikkel om Svalbard og nordområdene i det sjømilitære tidskriftet Morskoj Sbornik, som utgis av den russiske generalstaben. Innholdet er svært aggressivt:

- Viktige russiske sikkerhetsinteresser er truet. Norsk kystvakt og marine forsøker å presse russiske fiskebåter ut. Situasjonen krever at det avsettes styrker fra vår grensetjeneste og kystvakt til forsvar av vårt lands interesser, heter det i artikkelen.

Geir Hønneland mener det er liten grunn til å bekymre seg: - Det er heftig, men typisk. Dette er nok mest militær indremedisin. Han mener likevel forholdet mellom landene har blitt mer anspent siden midten av 90-tallet.

- Fra russisk side dreier det seg ikke bare om nasjonalisme, patriotisme og militærstrategiske interesser. De er også skuffet over at Barents-samarbeidet ikke har svart til forventningene. I flere saker ser vi hvordan våre egne verneinteresser kommer i konflikt med russernes økonomiske interesser.