Svalbard-sonen
Siden 1977 har hav og sokkel rundt Svalbard vært et forsømt tema i norsk politikk. Norge har vedtatt en fiskevernsone i havet rundt Svalbard. Havet utenfor er norsk sokkel, der Norge har samme rettigheter til forvaltning og skattlegging som i Nordsjøen. Dette kan kollidere med oppfatninger til flere av de vel 40 landene som underskrev Svalbardtraktaten. Russerne har funnet olje på Svalbard. Konfliktene gjelder fisk, olje, folkerett og sikkerhetspolitikk.
- De motstridende interessene vil trolig bli enda mer synlige. Spørsmålet er om Norge har evne og vilje til å håndheve suverenitet og tilstedeværelse i nord. Dersom vi nå ser en endring i russernes holdning til Svalbard-sonen, så er det en stor politisk utfordring, sier Einar Skorgen, som for fem måneder siden fratrådte som øverstkommanderende for Nord-Norge.
Den russiske tråleren «Tsjermygov» ble torsdag tauet fra den politisk følsomme fiskeri-vernesonen og inn til Tromsø. Russiske myndigheter er rasende og har svart med kraftig språkbruk. De krever tråleren frigitt.
- Russerne ble ydmyket og oppfatter det som en aggressiv handling. Norge tar en viss risiko ved å reagere så kraftig i et område hvor Russland aldri har anerkjent norsk forvaltningsrett, sier Russlands-ekspert Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
