Islams mange stemmer

Dr.theol. Oddbjørn Leirvik har nylig utgitt boka «Islamsk etikk. Ei idéhistorie» på Universitetsforlaget. Den presenterer islams filosofiske tradisjon og trekker linjer fra historien til dagens islam i Norge og Europa for øvrig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Hva har jeg sagt om et menneske når jeg sier at han eller hun er muslim?

- Svært lite, faktisk nesten ingenting, sier forsker ved Det teologiske fakultet, Oddbjørn Leirvik.

- Hvem har du så skrevet boka for?

- Både for muslimer og andre. Jeg er såpass frimodig at jeg tror muslimer også setter pris på den, selv om jeg er kristen teolog.

- Da skulle du vel ikke ha skrevet den på nynorsk. Ryktene sier at foreldre oppretter nynorskklasser i Oslo øst, for ikke å få innvandrerbarn i den.

Islam og straff

Afghanistan, Iran, Mauretania, Saudi-Arabia, til dels Pakistan og noen delstater i Nigeria er de muslimske land som i dag bruker ytterliggående straffemetoder som halshogging, pisking og steining.

- Vel, jeg vet ikke om det er motivasjonen. Men målformen i boka er et pedagogisk prosjekt i seg selv, og ikke bare rettet mot muslimene. Hvis ikke nynorsken erobrer den flerreligiøse virkeligheten i Norge, dør den.

- Men, understreker Leirvik, det viktigste med boka er å vise at islam har mange stemmer. Religionen har aldri utviklet seg i noe lukket rom. Den har gjennom historien stått i dialog, med arabisk tradisjon, med gresk filosofi, med kristne tenkere - og hele tida har jødedommen spøkt i bakgrunnen. Det finnes derfor ikke én islamsk etikk. Riktignok har det i Norge festnet seg visse forestillinger om muslimer, som at de setter familieverdiene høyest, at de opererer med æresbegrep, ikke personlig samvittighet. Her må vi skille mellom muslimsk kultur og islam. Min bok handler om islamsk etikk, ikke muslimsk moral, om hva islam står for, ikke hva muslimer gjør. Overgangene er selvfølgelig flytende, men det kan være greit å skjelne mellom muslimsk kultur og islam. Den muslimske kulturen skiller seg ofte ikke ut fra de kristne og hinduistiske kulturene i de samme områder. Også der står tradisjonelle verdier sterkt, så som ære og familiesamhold. De er altså ikke knyttet til islam. Koranen er ikke spesielt familievennlig på individets bekostning. Muhammed måtte selv bryte med sin familie, og fortellingene om hans virke inneholder historien om hvordan han ga en kvinne skilsmisse fordi hun var tvunget inn i ekteskapet. For øvrig er det et paradoks at kristendommen sies å skulle ta vare på familieverdiene, når evangeliene så sterkt oppfordrer en til å sette den egne dømmekraften over familiens autoritet. Men også her er det den tradisjonelle kulturen, ikke religionen som påbyr lojalitet mot familien.

Muslimer i Norge

  • 62700 personer i Norge er medlemmer av islamske trossamfunn med statsstøtte, viser tall fra 2001.
  • Medlemsmassen i de registrerte muslimske trossamfunnene økte med 11 prosent fra 2000 til 2001.
  • 1006 personer var registrert som medlemmer av islamske trossamfunn i 1980.

  • 30 muslimske organisasjoner får i dag støtte av staten.

- Islam må vel nødvendigvis bety noe annet i Europa enn i Arabia og Pakistan?

- De unge muslimene er også i Norge opptatt av å skille mellom kultur og religion. De tar avstand fra sine foreldres tradisjonelle kultur, men fastholder religionen. Selvfølgelig er ikke dette enkelt. Hvordan skal vi skille mellom den arabiske Koranen og den arabiske kulturen, som den både tilhører og kritiserer? I Europa er en egen euroislam under utvikling, der blant andre den norske konvertitten Anne Sofie Roald er sentral. Hun argumenterer for at muslimer må få et mer positivt forhold til historiske forandringer, og for at europeiske kulturverdier må få like stor vekt som for eksempel arabiske. Da må man sette Koranens dynamikk, dens ånd om du vil, foran dens bokstav. Det er ikke de enkelte eksempler som er til etterfølgelse, men den dynamikk de representerer.

Ta kvinnens arverett. Hun har bare halv arverett i henhold til tradisjonell islam. Begrunnelsen er at mannen har forsørgerbyrde. Hvis kvinnen også får forsørgerbyrde, bør hun følgelig ha samme arverett. Men denne typen tolkning er kontroversiell også innen islam. Den sudanske reformisten M.M. Taha ble henrettet for liberal vranglære i 1985.

- I og med at Koranen så å si er Guds ord som er blitt skrift, blir vel skrifttroheten sterkere i islam enn kristendommen?

- Det finnes nå mange kristne som forholder seg til Bibelen som om det var den og ikke Kristus som var Guds ord. Og det er ikke noe som hindrer en muslim i å betrakte Koranen som invitasjon til samtale, som en tekst man forholder seg tolkende til, akkurat som man må gjøre med alle hellige tekster. De får bare liv ved at man går i dialog med dem.

- I den mer samfunnsmessige samtalen har jeg inntrykk av at muslimene foretrekker troende samtalepartnere. De har vanskeligere for å komme i dialog med sekulariserte mennesker. Du påpeker i boka at flere melder seg inn i Kristelig Folkeparti.

- Det har nok både med KrFs «familieverdier» og deres syn på minoriteter å gjøre. Det partiet fikk jo gjennom muslimsk skole. I andre sammenhenger samarbeider muslimene med human-etikere uten problemer, for eksempel i kampen mot KRL-faget, konstaterer Oddbjørn Leirvik før han til slutt igjen vender tilbake til muslimene:

- Det er forresten vel verdt å legge merke til at diskusjonen innen islam i våre dager for en stor grad foregår på Internett. Den kontrolleres ikke av autoriteter. Dette tror jeg bidrar til at muslimene i Vesten lettere kan sette tradisjonelle tolkninger til side, det stimulerer det jeg kalte dynamikken i den islamske etikken. Muslimer trenger ikke gå til europeiske kilder for å bli moderne. De kan bare dukke ned i sin egen filosofiske tradisjon, som jeg har presentert i min bok, eller gå til Koranen selv.

Artikkelforfatteren arbeider i Dagbladets lederavdeling.