Island i Euroland

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det islandske Alltinget har med knapt flertall stemt for å starte forhandlinger med EU om medlemskap. Og dermed er EU-debatten her hjemme allerede igang, i hver fall hvis vi skal tro Europabevegelsen De mener et islandsk medlemskap forandrer situasjonen radikalt for Norge, og at EØS-avtalen blir mindre verdt.

Men veien til Brussel er som kjent både lang og kronglete. For det første var det et meget knapt flertall i Alltinget som stemte for å begynne forhandlinger. Island er altså like splittet som Norge i denne saken. Of for det andre er det først og fremst finanskrisa som gjør at et knapt flertall på Alltinget vil starte forhandlinger. Islands dramatiske finansielle krasj-landing i fjor høst gjør at landet har mye å tjene på å knytte seg til euroen, eller enda bedre, bytte ut krona med Euro. Krona er jo ikke verdt noe likevel. Men også på Island så er det slik at fiskeriinteressene er motstandere av EU-medlemskap. Råderetten over fiskeriressursene i en avtale med EU, vil være avgjørende for om Island til slutt sier ja. Mens fisk i det politiske Norge er viktig, er fisk på Island alt.

Men i EU skal Island forhandle med blant annet Spania, som alltid er på aggressiv leting etter nye jaktmarkeder for sin flåte av trålere. Som vi vet fra våre egne forhandlinger før folkeavstemningen i 1994, gir ikke Spania ved dørene. Og Island kan ikke regne med å innføre Euro fra dag én som eventuelt medlem. Der må de stå på gangen sammen med landene i Øst- og Sentral-Europa og vente til EU friskmelder økonomien, for først da kommer man inn i Euroland. Men hvis Island til slutt skulle si ja om noen år, kan det forandre EØS-avtalens status. Da vil avtalen i realiteten bare angå Norge. Da bør Norge ta en ny kamp om EU med sikte på fullt medlemskap. Islands forhandlinger bør derfor sette EU på det politiske kartet også for oss. Det skjer nok dessverre ikke. Medlemskap for Norge fortsatt lite realistisk. Verken Arbeiderpartiet eller høyresida er interessert i en ny runde med opprivende debatt hvis denne debatten ikke blir helt nødvendig fordi EØS-avtalen er truet.