MÅ OVERBEVISE: Statsminister Johanna Sigurdardottir prøver for tida hardt med å overbevise Alltinget om å godskjenne gjeldsavtalen Island har inngått med Storbritannia og Nederland. Foto: AP Photo/Brynjar Gauti
MÅ OVERBEVISE: Statsminister Johanna Sigurdardottir prøver for tida hardt med å overbevise Alltinget om å godskjenne gjeldsavtalen Island har inngått med Storbritannia og Nederland. Foto: AP Photo/Brynjar GautiVis mer

Islendingene krangler om kostbar gjeldsavtale

Økonomisk krangel kan sette stopper for islandsk EU-medlemskap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det islandske Alltinget krangler så busta fyker om gjeldsavtalen som Island har inngått med Storbritannia og Nederland. Den økonomiske krangelen kan sette en stopper for islandsk EU-medlemskap.

Den islandske regjeringen, under ledelse av statsminister Jóhanna Sigurdardóttir fra sosialdemokratene, strever hardt med å overbevise Alltinget om å godkjenne avtalen, som ble inngått med myndighetene i London og Haag tidligere i sommer.

Alltinget skal etter planen stemme over avtalen denne eller neste uke. Men de folkevalgte er delt på midten i synet på den, og det er langt fra sikkert at avtalen blir vedtatt.

Milliardlån

Avtalen går ut på at Island låner 23,7 milliarder kroner fra Storbritannia og 10,6 milliarder kroner fra Nederland. Disse pengene skal gis som kompensasjon til de 300.000 britiske og nederlandske bankkundene som hadde satt pengene sine i nettbanken Icesave, men som tapte alt da banken gikk over ende i fjor høst.

Icesave var eid av Landsbanki, en av flere islandske banker som gikk konkurs på grunn av den globale finanskrisen.

Island skal nedbetale gjelden, på til sammen 34 milliarder kroner, over 15 år.

Avtalen er imidlertid svært upopulær blant islendinger flest, som ikke kan forstå hvorfor vanlige skattebetalere, som allerede har det svært tøft økonomisk, skal belastes for feil foretatt av «skruppelløse bankfolk».

- Dømt til fattigdom

En meningsmåling som ble offentliggjort forrige uke, viser at 67,9 prosent av islendingene er mot avtalen, mens kun 19,6 prosent støtter den.

- Avtalen bør avvises totalt, sier Brynjar Einarsón fra Reykjavik. Det samme mener Bjørg Gudmundsdóttir, også hun fra Reykjavik.

- Vi har ingen mulighet til å betale all den gjelden, sier hun.

Avtalen innebærer en gjeld på over 106.000 kroner per innbygger. Og da er en årlig rente på 5,5 prosent, som er fastsatt i avtalen, ikke tatt med i beregningen.

- Islendingene er dømt til fattigdom de neste 20 årene, tordner opposisjonsleder Hoskuldur Thorhallssón, fra det sentrumsorienterte Fremskrittspartiet

EU-søknad i fare

Også innad i regjeringspartiene er det splid om avtalen. Flere av medlemmene i koalisjonspartiet De venstregrønne sier de vil stemme med opposisjonen mot avtalen.

- Britene og nederlenderne presser oss til betingelsesløst å godkjenne Icesave-avtalen, og de bruker EU som brekkstang, sier helseminister Ogmundur Jonasson fra De venstregrønne.

For Nederland har varslet at Islands EU-søknad, som ble sendt til Brussel i juli, vil bli blokkert dersom ikke gjeldsavtalen blir vedtatt og iverksatt.

- EU-motstanderne på Island vil bruke dette for alt det er verdt, tror Magnus Magnussón, direktør ved samfunnsvitenskapelig institutt ved universitetet på Island.

Likevel mener flere analytikere at Island ikke har annet valg enn å vedta Icesave-avtalen. Å utsette eller forkaste avtalen vil bare føre til nye problemer for det kriserammede landet.

Ikke minst fordi Det internasjonale pengefondet (IMF) og andre bidragsytere har varslet stans i bidragsutbetalinger dersom avtalen ikke blir noe av.

(NTB)