Israel i svart-hvitt

Ved å framstille seg sjøl som uskyldige lam og Yassir Arafat som den store, stygge ulven, prøver israelerne å vinne propagandakrigen i Midtøsten. Så dumme er ikke folk flest.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- YASSIR ARAFAT er en leder som ikke følger fredsveien, men engasjerer seg i vold og terrorisme, sa Israels Oslo-ambassadør Amos Nadai i et møte med norske pressefolk i går, noen timer før Shimon Peres kom til Oslo.

Av ambassadørens kompromissløse uttalelser var det ikke vanskelig å forstå at Israel har fått en ny statsminister. Etter mer enn seks måneders palestinsk oppstand på Vestbredden og i Gaza har israelerne under statsminister Ariel Sharon strategien klar. Arafat får all skyld for det som har skjedd. Det er påfallende at USAs nye president George Bush sier det samme. I en slik sammenheng passer det seg ikke at den norske statssekretæren Raymond Johansen på generelt grunnlag uttaler seg om et okkupert folks rett til å bekjempe en okkupasjonsmakt.

MØTET MED AMBASSADØR NADAI i Oslo i går var en trist opplevelse for oss som tross alt har hatt et lite håp om en fredsløsning i Midtøsten. Den svart-hvitt-tankegangen som israelerne nå forfekter, bringer ikke freden noe nærmere. Den skaffer neppe Israel noen nye venner heller, verken i Norge eller andre steder.

Det palestinske opprøret som startet etter at Sharon gjennomførte sin kontroversielle spasertur på Tempelhøyden i Jerusalem, var ifølge ambassadør Nadai utelukkende Arafats skyld. Alt som har skjedd etter den tid, er også PLO-lederens ansvar. Om bare Arafat hadde godtatt israelernes fredsforslag i fjor sommer, kunne han i dag ha vært president i en palestinsk stat. Det hadde vært dialog i stedet for krig, og vi kunne vært på vei mot et nytt Midtøsten, slik fredsprisvinner Shimon Peres hadde sin visjon om. Alt ifølge Amos Nadai.

ARGUMENTASJONEN når det gjelder den pågående voldelige konflikten med palestinerne er interessant. Israelerne, som er Midtøstens sterkeste militærmakt, er ofrene. Deres stakkars soldater må forsvare seg mot aggressive palestinere, enten de kaster stein eller bruker skytevåpen.

Når palestinske ekstremister sprenger seg sjøl og tilfeldige israelere i lufta, er det en terroraksjon. Når israelske soldater beskyter palestinske boligstrøk i Hebron med raketter, er det en legitim militær aksjon.

NEDSKYTING AV BARN er en avskyelig handling enten barnet er israelsk eller palestinsk. Drapet på ei ti måneder gammel jødisk jente i Hebron i forrige uke må fordømmes på det skarpeste. Men at 60 palestinske barn er skutt ned og drept av israelske soldater siden opprøret begynte i slutten av september, synes å være en helt annen sak for israelerne. Mange av dem er jo «blitt sendt ut i felten av foreldrene sine» for å bedrive vold mot israelske soldater.

KANSKJE HADDE PALESTINERNE på Vestbredden og i Gaza gjort opprør uansett om Ariel Sharon hadde spasert på plassen jødene kaller Tempelhøyden og muslimene Haram al-Sharif. For det var frustrasjon, sinne og fortvilelse i den palestinske befolkningen etter sju år med for dem nesten nytteløse fredsforhandlinger. Både verdenssamfunnet, palestinske ledere og israelske myndigheter må ta sin del av skylda for at palestinernes levekår er forverret. Men heller ikke i dette spørsmålet er israelerne villige til å gå i seg sjøl. Yassir Arafat fikk et fredstilbud han ikke aksepterte i fjor sommer. Derfor ble det ingen fred. Punktum.

Av ambassadør Nadais redegjørelse i går gikk det fram at Israel ikke er i konflikt med det palestinske folket, men med lederen sjøl, Arafat. Dette er en oppfatning som også har bredt seg langt inn i den israelske fredsbevegelsen. Selv den vanligvis så sindige tidligere sjefrabbineren i Oslo, Michael Melchior, har hardnet språkbruken i det siste. Når Sharon samtidig åpner for flere bosettinger på Vestbredden og den israelske nasjonalforsamlingen Knesset vedtar nye skattelettelser for nybyggere på okkupert jord, er resultatet gitt på forhånd. Stemningen blant palestinerne blir enda mer amper, ekstreme grupper får mer støtte, og voldsspiralen tar en ny omdreining. Så får Israels Oslo-ambassadør om en tid forklare dette også for oss - i svart-hvitt selvfølgelig.