Israel ønsker FN-granskning i Jenin velkommen

Israel lover å samarbeide med FN om granskning av hendelsene i den palestinske flyktningleiren Jenin, og avviser palestinske anklager om massakre på sivilbefolkningen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Natt til lørdag norsk tid vedtok FNs sikkerhetsråd å sende en granskingskommisjon til Jenin på Vestbredden. Det enstemmige vedtaket ble mottatt med store forventninger på palestinsk side. Palestinerne håper granskingen skal få konsekvenser for Israels statsminister Ariel Sharon.

- Dette er første skritt i retning av å få stilt Sharon for en internasjonal domstol, sa den palestinske informasjonsministeren Yasser Abed Rabbo etter at FN-vedtaket ble kjent.

Den israelske regjeringen lot ikke til å føle seg truet.

- Vi har ingenting å skjule og vi vil med glede samarbeide med granskingskommisjonen fra FN, sa Sharons talsmann Ranan Gissin lørdag.

Tror mellom 200 og 400 døde

Ifølge talsmenn for den israelske regjeringen forsøkte den israelske hæren å begrense tapene av menneskeliv i Jenin, som av israelerne beskrives som et terrorens «vepsebol».

Stanken av råtnende lik lå lørdag fremdeles over ruinene i Jenin sentrum, som nærmest er jevnet med jorden. Ifølge sykehuset i Jenin var det lørdag funnet 39 lik i ruinene. Sykehuset opplyste imidlertid at tallet kan komme til å stige til mellom 200 og 400 døde.

Israel hevder at rundt 70 palestinere ble drept i kampene i Jenin, og at de fleste av dem var væpnede aktivister. 23 israelske soldater ble drept i kampene som var de kraftigste som fant sted etter at den israelske militæroffensiven ble iverksatt på Vestbredden.

Israel startet offensiven 29. mars som en reaksjon på en rekke palestinske selvmordsaksjoner, der til sammen flere titall israelere ble drept.

Den israelske hæren opplyste fredag at den hadde trukket seg ut av Jenin og andre flyktningleire i nærheten, men at den fortsatt holder vakt utenfor leirene.

Tilbud fra Arafat

Den israelske regjeringen viste ingen vilje til kompromiss i et annet spørsmål som kom opp lørdag.

Palestinernes president, Yasser Arafat, tilbød seg å stille de mistenkte for drapet på den israelske turistministeren for en palestinsk domstol.

Israel har lenge anklaget Arafat for ikke å gjøre noe for å straffe de som drepte turistminister Rehavam Zeevi i oktober i fjor, og har blant annet brukt dette som begrunnelse for beleiringen av Arafats hovedkvarter i Ramallah.

Men tilbudet fra Arafat ble blankt avvist av den israelske regjering, som krever at saken skal opp for en israelsk domstol.

Sharon har sagt at han ikke vil trekke de israelske stridsvognene tilbake fra Arafats hovedkvarter før de mistenkte attentatmennene blir utlevert til Israel. Arafats tilbud om å stille dem for en palestinsk domstol oppfattes som et forsøk på å få slutt på «husarresten» israelerne har satt ham i. Men tilbudet fra Arafat kom for sent, ifølge Sharons talsmann, Raanan Gissin.

PFLP-medlemmer

Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP) tok på seg skylda etter turistminister Zeevi ble skutt på et hotell i Jerusalem. PFLP sa de drepte ministeren som hevn for at israelerne likviderte PFLP-lederen Abu Ali Mustafa to måneder tidligere. Torsdag sa USAs president, George W. Bush, at de drapsmistenkte PFLP-medlemmene må stilles for retten. Men Bush sa ikke hvor.

(NTB-Reuters)