Israel vil trekke seg fra Golanhøyden

Og åpne felles nasjonalpark for syrere og israelere. - Øker presset mot Hizbollah og Hamas, sier forsker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter en rekke hemmelige møter i Europa mellom september 2004 og juli 2006 har Syria og Israel kommet til enighet om grunnstene i veien fram mot en fredsavtale mellom de to landene, ifølge den israelske avisa Haaretz.

Hovedpunktene skal være som følger:

  • Enighet om grunnstener som skal følges opp av en fredsavtale, såfremt den foreløpige avtalene oppfyles.
  • Israel skal trekke seg tilbake fra Golanhøydene til grensen fra 4. juni 1967. Syria krevde at dette skal skje over fem år, mens Israel ber om 15 år til operasjonen.

    Det skal etableres en nasjonalpark langs Genasaretsjøen der syriere og israelere har lik adgang.

  • Israel skal beholde kontrollen over vannressursene fra jordanelven og Genasaretsjøen.
  • Syria skal ende sin støtte til Hizbollah i Libanon og Hamas i de palestinske områdene og holde avstand til det iranske regimet.

    Israels okkupasjon av Golanhøyden har vært sentral for konflikten i Midtøsten. Både Israel og og Syria har brukt toppene militærstrategisk for å beskyte motparten.

    Israel tok kontrollen med Golanhøydene med store militære tap i 1967. I 1974 satt FN inn fredsbevarende styrker for å sikre at en våpenhvileavtale ble overholdt. Israels «Golan-lov» fra 1981 la til rette for israelske bosetninger og lot ikke syriske flyktninger returnere.


    - Viktig for framtida
    Syria er blant de siste store Midtøsten-statene som ikke anerkjenner staten Israel, og innrømmelsene kan ha stor innvirkning på Libanons sitt forhold til Israel. Dokumentet har ikke en juridisk, men politisk betydning, understrekes det.

    Samtidig kan det som skjer ha en enorm betydning for regionens framtid skal vi tro eksperter.

    - Dette er veldig positive tegn, sett i en regional kontekst. Kravet om å få tilbake Glanhøyden har alltid vært sentralt for Syria, sier NUPIs Midtøstenforsker Kari Karame til Dagbladet.no på telefon fra Libanon.

    Hun hadde enda ikke hørt om avtalen da Dagbladet.no ringte i morges, men er klar på hva som må til for at partene skal lykkes.

    - Nå må det legges en fast tidsplan, så ikke avtalen faller fullstendig sammen. Det har vært uenigheter om hvor grensene fra 1967 har gått, så sånn sett er nasjonalpark-løsningen veldig interessant, sier Karame.


    Hva med Palestina?
    Karame er ikke like optimistisk på palestinernes vegne. Hun frykter at det ikke vil komme en «global» tilnærming til palestinernes statsløse situasjon, men at bilaterale avtaler mellom Jordan, Egypt, Syria og israel vil komme foran. I alle disse landene er det i dag palestinske flyktinger, og mange har pekt på behovet for en samlet løsning for å finne en løsning i et så omfattende spørsmål.

    - Og hvor skal Hamas\' ledelse reise nå? Det er ikke mange steder igjen for dem. Dette vil styrke den palestinske presidenten Mahmoud Abbas, og Fatah-bevegelsen.

    Fatah anklaget tidligere i dag Hamas for å ha planlagt å drepe Abbas.


    Hamas og Hizbollah i skvis
    Ifølge Geoffrey Aronson, en amerikaner fra Washingtonbaserte Senteret for Midtøstenfred som var involvert i samtalene, vil en avtale innebære både avviklingen av Hizbollahs militære fløy samt at Hamas\' ledelse må forlate Syrias hovedstad Damaskus.

    Med punktet om at støtten til Hizbollahs militære fløy skal opphøre, sikrer Israel seg også at konfliktnivået med Libanon senkes.

    - Det vil bli en svekkelse av frigjøringshæren, mens deres politiske fløy her i Libanon vil fortsette som før. Dette minsker klart trykket om at kampen i regionen skal stå her, sier Karame.

    - Libanesere vil være veldig glade for denne utviklingen, sier hun.


    Syria skal hjelpe i Irak
    Ifølge Aronsen skal Syria skal også brukes sin innflytele til å til å finne en løsning i Irak-konflikten gjennom en avtale mellom sjianes opprørsleder Muqtada Sadr og sunni-ledelsen som styrer landet.

    I samtaler mellom en syrisk representant og Israel i Jerusalem skal det ha kommet fram at en avtale vil hjelpe Syria, viss ledele distanserer seg fra det iranske lederskapets harde religiøse linje og støtte til irakiske opprørere, til å ta avstand fra Iran.

GIR OPP GOLANHØYDEN: Israelske styrker (t.v) vil, om avtalen følges opp, oppgi Golanhøyden. Da vil mennesker på hver sin side av grensen slippe å rope over dalene til familiemedlemmer på den andre siden, som på bildet til venstre. I midten står tidligere general Moshe Dayan, som før sin død pekte ut okkupasjonen av Golanhøyden som et av sine to største feilgrep som hærleder. Illustrasjon: Scanpix
GIR OPP GOLANHØYDEN: Israelske styrker (t.v) vil, om avtalen følges opp, oppgi Golanhøyden. Da vil mennesker på hver sin side av grensen slippe å rope over dalene til familiemedlemmer på den andre siden, som på bildet til venstre. I midten står tidligere general Moshe Dayan, som før sin død pekte ut okkupasjonen av Golanhøyden som et av sine to største feilgrep som hærleder. Illustrasjon: Scanpix Vis mer
Israel vil trekke seg fra Golanhøyden
STRATEGISK PUNKT God oversikt gjør Golanhøyden til et militærstrategisk punkt i regionen.
SKILT PÅ GOLANHØYDEN som peker til større byer og steder i regionen.
GOLANHØYDEN SOM MILITÆR BUFFERSONE erstattes kanskje av en nasjonalpark.
DEMONSTRANTER MOT TILBAKETREKNING: Ikke alle er enige i tilbaketrekningen.
MOSHE DAYAN OG ARIEL SHARON: De to militære på vestsiden av Suezkanalen under seksdagerskrigen i 1967.
FN PASSER PÅ: FN har lenge hatt ansvaret for å overse at Syria og Israel overholder våpenhvileavtalen.