Israelernes bløff

Israel har gitt Yassir Arafat all skyld for at fredsforhandlingene på Camp David i fjor brøt sammen. En tidligere Clinton-rådgiver avliver den israelske myten om én eneste syndebukk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ISRAELSKE propagandamaskineriet arbeidet for fullt i seinsommerukene og på høsten i fjor. Camp David-forhandlingene om Midtøsten hadde brutt sammen, og israelske diplomater kunne fortelle oss at palestinernes president Yassir Arafat hadde all skyld. Arafat var blitt tilbudt over 90 prosent av Vestbredden og selvstyre i deler av Øst-Jerusalem. Til dette sjenerøse tilbudet svarte Arafat - fremdeles ifølge israelerne - nei, og valgte vold og opprør i stedet.

Robert Malley, som var president Bill Clintons spesialrådgiver for Midtøsten og selv deltaker under Camp David-møtene, har en litt annen versjon. I The New York Review of Books har han sammen med den tidligere Arafat-rådgiveren Hussein Agha skrevet en artikkel som har vakt stor oppsikt.

ISRAELERNES statsminister Ehud Barak - som ikke hadde særlig tro på Oslo-avtalens skrittvise vei mot fred - ønsket Camp David-forhandlingene for å komme til en endelig avtale med palestinerne. For ikke å hisse opp sine egne nasjonalistiske landsmenn, utsatte han å iverksette allerede inngåtte avtaler med palestinerne - for å få alt spikret sammen i en sluttavtale. Dette hadde nok gått bra om palestinerne hadde trodd på Barak. Men Arafat var full av mistro og var egentlig imot hele Camp David-runden. Når Barak ikke engang trakk israelske styrker ut av tre landsbyer nær Jerusalem som han hadde lovet, hvorfor skulle man da tro på at han var villig til å gi opp store områder på Vestbredden?

Mens israelerne har latt oss forstå at Arafat fikk et ferdig forslag på bordet på Camp David, forteller Robert Malley noe annet. Det var aldri noe israelsk tilbud. Det kom fram ideer og skisser som stort sett ble presentert for palestinerne som amerikanske. Men disse ble aldri overlevert skriftlig.

I BEGYNNELSEN av Camp David-forhandlingene gjorde israelerne det klart hva som var deres endelige tilbud, for så å endre standpunktene. Til slutt var det, ifølge Malley, umulig å si hvilke bunnlinjer som var virkelige og hvilke som ikke var det. Palestinerne så heller ikke israelernes tilbud som «sjenerøse». For palestinerne var det ikke snakk om «å få», men «å få tilbake».

Robert Malley gir Arafat, Barak og Clinton delt skyld for at forhandlingene ikke lyktes. Arafat kom aldri med noen motforslag og var for mistroisk - også overfor USA. Barak trodde han kunne få Arafat til å forstå at det var «nå eller aldri». Slik gikk det ikke. Den israelske statsministeren klarte aldri å overbevise palestinerne om at han var troverdig. Til og med Bill Clinton ble rasende over at Barak ikke holdt løftene sine om å overføre de tre landsbyene ved Jerusalem til palestinsk styre.

«Du er smartere og mer erfaren enn meg når det gjelder krig. Men jeg er eldre i politikken. Og jeg har lært av mine feil,» sa Clinton til Barak.

DESSVERRE gjorde også Clinton sine feil under Camp David-forhandlingene. USA tok ifølge Malley aldri full kontroll over situasjonen. Amerikanerne ble trukket i alle retninger og visste ikke helt hvilken vei de skulle gå. Altfor ofte ble de brukt av partene i stedet for selv å bruke sin autoritet.

Hvor stor del av Vestbredden «tilbød» så Barak til Arafat under Camp David-møtene? Litt over 90 prosent er blitt nevnt. Den kjente britiske Midtøsten-korrespondenten Robert Fisk i avisa The Independent har regnet ut at palestinerne ville fått 46 prosent av Vestbreddens territorium til rådighet hvis de hadde godtatt Baraks tilbud. For i fredspakka lå det blant annet 25 års israelsk leasing av områder der det var israelske bosettinger og grenseområder mot Jordan. I Fisks regnestykke ligger også Øst-Jerusalem og områder rundt som er annektert av israelerne, pluss en israelsk buffersone rundt de palestinske områdene.

FNs SPESIALUTSENDING i Midtøsten, Terje Rød-Larsen, støtter Malleys framstilling i et intervju med The New York Times.

- Det er en myte at Arafat og bare Arafat var årsaken til den katastrofale fiaskoen. Alle tre parter begikk feil. I slike komplekse forhandlinger kan ikke partene unngå å begå feil, sier Rød-Larsen.

Mens israelerne skjelte ut Arafat for Camp David-fiaskoen, fortsatte dialogen mellom palestinerne og israelerne. Mer enn 50 møter, de fleste hemmelige, ble avholdt i august og september. Bare noen dager før det palestinske opprøret begynte, var Arafat, ifølge New York Times, i «hyggelig middag» hjemme hos Barak. Hvem skulle ha trodd det, slik israelerne snakket om den palestinske presidenten.