Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Israels mulighet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • En av de siste gjenlevende frigjøringskrigere fra det tjuende århundre, Yassir Arafat, er død. En epoke er over. Yassir Arafat var langt mer enn menneske og president for det palestinske folk. Han var selve flagget for den palestinske staten han i om lag 40 år kjempet for, men aldri fikk oppleve. Ingen har gitt palestinere en felles identitet som Yassir Arafat.
  • Lenge prøvde både israelere, palestinske konkurrenter, syrere og irakere å gjøre slutt på plageånden i PLO. Ingen klarte det. Gjentatte ganger kom en nederlagsdømt Arafat tilbake som ubestridt leder for sitt folk. Og etter hvert, spesielt etter fredsavtalen i 1993, ble symbolet Arafat nærmest udødelig. For symboler kan ikke drepes av fiender, da blir de bare sterkere. Det forsto også Ariel Sharon. Men på slutten av Arafats virke var hans innflytelse begrenset. Sjeiken satt isolert i sitt hovedkvarter uten sin gamle kontroll med det palestinske maktspillet.
  • Frigjøringskrigeren Arafat var pragmatikeren som trodde på forhandlet fred med Israel. For det fikk han Nobels fredspris. Men han var en dårlig statsbygger og demokrat. Og stilt overfor en vanskelig fredsprosess og israelsk maktarroganse kom Arafat til kort. Etter hvert ble han et problem. Men Arafats død er i seg selv ingen løsning. Likevel er det en mulighet, først og fremst for Israel. Landet har nå muligheten til å demonstrere at en fredelig og forhandlet løsning er et mål også for en israelsk regjering ledet av Ariel Sharon.
  • Sharon nektet å forholde seg til «terroristen» Yassir Arafat som palestinernes leder. Under dekke av å mangle en palestinsk motpart har Sharon ført et egenrådig felttog, satt opp murer og stimulert til opprettelsen av nye israelske bosettinger. Som resultat er rammene for nye forhandlinger kraftig skjøvet i palestinernes disfavør. Nå er Arafat som unnskyldning borte. De palestinske lederne som tar over, er moderate og forhandlingsvillige. De representerer den beste motpart Israel kan håpe på. Alternativet er palestinsk fundamentalisme. Hva velger Ariel Sharon?
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media