«Israels Venner»

I 1950, 60- og 70-åra var foreningen Israels Venner en mektig og innflytelsesrik forening på Stortinget. Men i dag er det faneflukt og taushet fra lobbyistene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 1974 hadde Israels Venner «rent flertall» - 86 medlemmer av den gang 150 stortingsrepresentanter - og de vokste til over 100 medlemmer i 1981. Statsminister Trygve Bratteli spøkte i 1972 med at den israelske ambassadøren hadde et langt større og bredere parlamentarisk grunnlag enn hans egen regjering hadde.

Israels Venner ble rekruttert fra alle partier, bortsett fra SV.

I KrF var det nærmest obligatorisk medlemskap, og Kåre Kristiansen var en av de drivende kreftene i mange år, sammen med Jo Benkow og Paul Thyness fra Høyre.

Israels okkupasjon av Libanon i 1982 betydde krise og faneflukt for Israels Venner, men utover i 1980-åra økte aktiviteten igjen. Da med folk som Frp{rsquo}s Hans J. Røsjorde og Jan Simonsen, Senterpartiets Magnus Stangeland og Gudmund Restad, Høyres Svein Ludvigsen og KrFs Odd Holten og Svein Alsaker i spissen.