Israelsk taktikk mot Bagdad

Erfaring fra Vestbredden og ny teknologi tas i bruk for å innta Iraks millionbyer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I mange måneder har president George W. Bush, forsvarsminister Donald Rumsfeld og de andre haukene visst at erobringene av Basra, Bagdad og andre irakske byer kan bli meget blodige og forårsake store sivile tragedier. Utenriksminister Colin Powell, som tjenestegjorde som offiser i Vietnam, og den militære ledelse har utvilsomt framholdt dette.

Britene vet det også. Og begge koalisjonspartnerne vet at de er mangelfullt forberedt. I fjor høst hevdet amerikanske offiserer at det ble drevet alt for lite trening i strid i store, komplekse byer. Den militære høyteknologien vil være sterkt begrenset i en bykrig og utvikling av teknologi spesielt for slik krig har vært forsømt, ble det påpekt. Taktikken for kamp fra gate til gate og hus til hus avhenger av teknologien og er følgelig for gammeldags.

Utsagnene ble tolket som en advarsel mot en krig i Irak som kunne ende med harde kamper i byer. Om Bush og Rumsfeld kanskje tok litt lett på dette, kan vi være sikre på at utsagnene ble studert nøye i Bagdad.

For sent

I januar ble en utvikling påbegynt i USA. Våpen som kan styre seg inn mot mål i bestemte gater og teknologi for å oppdage soldater og våpen gjennom vegger blir vurdert. Men det er langt fram. Bare enkelte hastetiltak kan ha nådd ut til avdelingene som nå er i Irak.

USA har ikke utkjempet store strider i byer siden Tetoffensiven i Vietnam i 1968, som førte til harde kamper om spesielt Hué. Det hører med til den historien at det ble gjort forsøk på å gi USA skylden for at flere tusen fanger, også sivile, ble massakrert i Hué. Sånt kan gjenta seg, men i ettertid har spesielt én høyere nordvietnamesisk offiser noe motstrebende innrømmet at det var nordvietnameserne som sto bak.

Britenes erfaringer fra Nord-Irland kan nok bli nyttige i Irak, men først og fremst i bekjempelsen av vepnede elementer som vil fortsette å operere etter en erobring.

Israelerne

Både amerikanerne og britene har ganske sikkert studert meget nøye hvordan israelerne erobret Beirut i 1982. Men selv denne bykrigen var nok en forholdsvis enkel affære, sammenlignet med det Bagdad kan bli. Koalisjonen har også studert israelernes erfaringer fra Gaza og Vestbredden. Formodentlig med en viss kritisk sans, for den israelske hæren lider av mange av de samme psykologiske slitasjeproblemene som amerikanerne opplevde etter noen år i Vietnam.

I Gaza og på Vestbredden deltar spesielle etterretningsteam i framste linje. Øyeblikkelige fangeavhør på stedet bidrar ofte til å avsløre nær forestående farer, som minefeller. Israelernes meget store D-9 bulldozere har svært god beskyttelse mot slike feller.

Elektronisk avlytting er viktig. Det er også bærbare jammere som kan blokkere mobiltelefoner, ikke minst fordi Hamas og Jihad bruker mobiltelefoner til å bringe minefeller til å eksplodere. Forut for operasjoner er detaljert overvåking og etterretning avgjørende, sammen med meget nøye detaljplanlegging.

Helikoptere

Israelerne, som er ledende i verden på utvikling av lette og taktiske førerløse rekognoseringsdroner, bruker slike UAV-er (Unmanned Aerial Vehicles) i stor utstrekning. De bruker helikoptere både til overvåking og beskytning, ofte med direkte radiokontakt til bakkestyrker nede i gatene.

Men det er karakteristisk for forskjellen mellom de palestinske områdene og Irak, at israelske helikoptere opererer stort sett uhindret mens amerikanske helikoptere allerede har vært utsatt for hard beskytning.

'Bytriade'

Et nøkkelbegrep i amerikansk tenkning på det nåværende stadium i utviklingen synes å være 'the urban triad', bestående av sivilbefolkning, bygningmasse, og infrastruktur som gatenett og kloakken under byen. Denne bytriaden ses som en stor fordel for en fiende som er seg bevisst at det gjelder å nøytralisere USAs teknologi.

Et mål på lengre sikt er å kunne gå over fra tradisjonell utmattelsesstrid fra bygning til bygning og til angrep på fiendens viktigste punkter, og å utvikle evne til å ta kulturelle, sosiale og økonomiske hensyn. Sivilmilitær innsats vil få stor betydning, sammen med ikkedødelige våpen. Men alt dette ligger i framtiden. Dessverre.

Basra

Ved Basra virket det i morgentimene i dag fremdeles som om det sivilmilitære elementet er noe mangelfullt forberedt. Basra er en storby med en lang omkrets. Det står ikke irakske styrker tett langs hele denne periferien. Det virker fortsatt ikke som om britene har gjort særlige forsøk på å etablere korridorer for FN, Røde Kors og andre sivile hjelpeorganisasjoner.

PS: Du møter artikkelforfatter John Berg på nettmøte på Dagbladet.no klokka 15 i dag.

<B>BAGDAD I DAG: Bildene fra Bagdad i morges viser flere branner inne i byen.
<B>IRAKSKE TROPPER: </B> Bildene fra iraksk TV viser soldater i skytergraver ved Bagdad.
<B>GATE FOR GATE: Amerikanske tropper gjør seg klare til å innta millionbyen Bagdad.