Istanbuls basar

Før EU-toppmøtet som begynner torsdag, pågår en politisk tuskhandel mellom USA, Tyrkia og EU. Kurdere og kyprioter er brikker i spillet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SKAL DU OPPLEVE litt av atmosfæren fra den gang det osmanske riket var en verdensmakt, må du dra til Storbasaren i Istanbul. Fremdeles er trengselen stor og handelsvarene mange. Men basaren er ikke lenger en blanding av tyrkere, grekere, armenere, jøder og arabere. Nå er det tyrkerne og turistene som rår. I dag vil tyrkerne ha mer selskap i basaren. De vil inn i EU.

Torsdag begynner EU-toppmøtet i København, og tyrkiske myndigheter har hatt som mål at Tyrkia får en dato for medlemskapsforhandlinger. Seinest i går var Recep Tayyip Erdogan, lederen for Tyrkias nye regjeringsparti AKP, i København for å snakke med Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen. En massiv annonsekampanje i 40 europeiske aviser er satt i gang av tyrkisk næringsliv. Men det er en god gammel basarhandel, der USA både er kjøper og selger, som til slutt kan bli avgjørende.

USA HAR DREVET en intens lobbyvirksomhet for tyrkisk EU-medlemskap den siste tida. Årsaken til amerikanernes omsorg for tyrkerne har med storpolitikk å gjøre. USA vil ha Tyrkia med som en viktig lagspiller i en krig mot Irak. Verken opinionen, politikerne eller de militære i Tyrkia er særlig lystne på en slik krig, men de er samtidig veldig opptatt av tyrkisk medlemskap i EU. Så her kan det kjøpes og selges over en lav sko. USAs viseforsvarsminister Paul Wolfowitz var i Ankara i forrige uke og hadde med seg mer enn bare løfter om amerikansk EU-støtte. Får USA adgang til Tyrkias mange militærbaser i en krig mot Saddam, er amerikanerne villige til å bruke flere hundre millioner til modernisering av disse basene.

En av årsakene til at Tyrkia nøler med å gi støtte til en Irak-krig, er det kurdiske spørsmålet. Kurderne i Nord-Irak vil være avgjørende i en krig mot Saddam Hussein. Selv om kurdiske ledere i Nord-Irak sier de ikke vil kreve en egen stat etter Saddams eventuelle fall, stoler ikke tyrkerne helt på det. De har også sin egen kurdiske befolkning med aspirasjoner om selvstyre. For USA er det viktig både å få med seg Nord-Iraks kurdere og tyrkerne i krigen mot Saddam. Men kurderne må først og fremst regne med å være brikker og ikke medspillere når det spilles domino i Istanbuls basar.

KYPROS ER DET FØRSTE landet som har forhandlet seg ferdig med EU, og blant greskkypriotene er det stor stemning for EU-medlemskap. Tyrkiskkypriotene i Nord-Kypros holdes imidlertid utenfor så lenge Tyrkia fortsetter sin mangeårige okkupasjon. Nå har FNs generalsekretær Kofi Annan lagt fram en fredsplan på 137 sider som partene skal ta stilling til. Grekerne stiller seg i utgangspunktet positive, greskkypriotene er litt mer tvilende, men vet de må være med. Tyrkerne vet at de kan bruke Nord-Kypros som forhandlingskort i forhold til EU-medlemskap. Tyrkiskkypriotene er det neppe noen som spør. Derfor har også den hjerteopererte nordkypriotiske presidenten, Rauf Denktash, forlenget sin sykemelding.

FØR TORSDAGENS EU-toppmøte har Frankrike og Tyskland blitt enige seg imellom om at Tyrkia bør kunne starte forhandlinger om EU-medlemskap i 2005. Det er under forutsetning av at tyrkerne fortsetter på den demokratiske veien de synes å ha lagt ut på. Det er langt igjen, ikke minst når det gjelder menneskerettigheter, men Recep Tayyip Erdogan er ikke fornøyd med å vente i to- tre år til. Ifølge utenriksminister Yasar Yakis kan Tyrkia godta at EU utsetter selve datoen for medlemsskapsforhandlinger med EU i seks måneder. Men tyrkerne vil ha en forpliktende dato for en dato under toppmøtet denne uka.

Uansett er det heller ikke urimelig at den tyrkiske nasjonen på sikt skal kunne opptas i det gode europeiske selskap, om de oppfyller kravene. At de er muslimer bør ikke brukes som argument mot medlemskap. Den europeiske unionen er jo ikke først og fremst en klubb av kristne.

I Istanbuls storbasar går handelen videre, tross økonomiske nedgangstider. I den politiske storbasaren har både EU, Tyrkia og USA noe å vinne. EU kan få løst det 28 år gamle Kypros-problemet, Tyrkia kan begynne veien mot EU-medlemskap, og USA kan planlegge Irak-krig med tyrkisk støtte. Hvor langt tuskhandelen har lyktes, vil vi få vite om noen dager.