IT-by skaper trafikkaos

Fred. Olsens og Telenors IT-visjon om et teknopolis på Fornebu vil kreve milliardinvesteringer til vei og bane. Samferdselsspørsmålet er den ukjente faktor som kan kullkaste de storstilte utbyggingsplanene på Fornebu. Spørsmålet er: Hvem skal betale?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BEKYMRET: Vi kan nesten ikke bygge mer enn en seksfelts motorvei. Likevel vil rushperioden vare lenger enn i dag, sier vegsjef i Akershus Stein Fyksen. Han mener utbygging av 30 000 arbeidsplasser er nummeret for stort.

FOTO: Tomm Christiansen

Det foreligger forskjellige anslag på hvor mange arbeidsplasser og boliger som skal legges til Fornebu etter at flyplassen legges ned til høsten. Tidligere planleggingsminister Bendik Rugaas opererte med et anslag på mellom 18000 og vel 30000 arbeidsplasser. I tillegg er det planlagt å bygge 6000- 7000 boliger på det vel 3400 dekar store Fornebu-området.

Mer rushtrafikk

- Det vil bli ganske komplisert å håndtere 15000 arbeidsplasser på Fornebu. Dobler du antall arbeidsplasser, står vi overfor kolossale transportløsninger, sier vegsjef i Akershus Stein Fyksen.
- Er det mulig å håndtere en slik trafikkøkning?

- Alt er mulig, vi har landet på månen, har vi ikke? Spørsmålet er om det er hensiktsmessig med en så sterk utbygging. Det vil i så fall kreve tunge investeringer.
Med en utbygging på 30000 arbeidsplasser og 7000 boliger vil 80000 nye biler være ute i trafikken ved Fornebu. I dag går 100000 biler over Lysakerbrua, og Fyksen anslår dette tallet til å reduseres til 90000 fordi flytrafikken vil opphøre. 80000 nye biler, som riktignok drar i forskjellige retninger, innebærer at det i hvert fall må bygges en seksfelts motorvei. I regnestykket ligger det en høy kollektivandel: 35 prosent kollektiv og 10 prosent gå/sykkel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Selv om vi bygger en seksfelts motorvei vil vi ha trengselsproblemer. Rushperiodene vil vare mye lenger enn i dag. Og mer enn seks felt kan vi vanskelig tenke oss. 30000 arbeidsplasser blir kort sagt nummeret for stort, slik vi ser det, sier Fyksen.

Banekontrovers

Å utvide E18 fra fire til seks felt er veldig arealkrevende - og dyrt. Eiendomsprisene i dette området er blant de høyeste i Norge.

I tillegg til veiutbygging må det også bygges skinnegående transportsystemer til Fornebu. Fortsatt er det uavklart om det kommer til å ende med tog eller t-bane. Også dette er et kontroversielt spørsmål. Kommunedelplan 2 vil bli vedtatt utpå vårparten, uten at man er for konkret på banespørsmålet, sier kilder Dagbladet har vært i kontakt med. Fyksen anslår banekostnadene til rundt 400 millioner kroner. Han understreker at dette er et veldig løst anslag.

- Og hvem skal betale?

- Styringsgruppa for Oslo-pakke 2, hvor også jeg satt, har uttalt at utbyggerne på Fornebu må være med, helt eller delvis, og betale for baneløsning, eller eventuelle veitiltak.
- Så det kan bli aktuelt at utbyggerne må finansiere alt?

- Ja. Helt eller delvis.

Så spørs det om utbyggerne er villige til å betale hva det koster. Samferdselsminister Odd Einar Dørum har for lengst bedt om å få et mer nøyaktig anslag for både antall boliger og arbeidsplasser. Han frykter at etterbruken av Fornebu kommer til å koste storsamfunnet milliarder av kroner. Det vil i så fall ramme prioriterte samferdselsoppgaver både i Akershus og i andre fylker. Slik kan trafikkspørsmålet bli det som velter de storstilte planene om et nytt teknopolis på Fornebu.

Politisk nøtt

Ifølge regjeringskilder har Fred. Olsen-visjonen skapt hodebry for sentrumspartiene.

Statsminister Kjell Magne Bondeviks mannskap har kommet til at kollektivsystemene er det eneste som mangler i IT-Fornebus satsing. Dette er utgifter Fred. Olsen og gruppe helt og holdent har overlatt til sentrale myndigheter å løse. Det liker regjeringspartiene dårlig.