UT MOT EUROPA:  Den italienske regjeringen har den siste tiden kommet med har kritikk mot EUs håndtering av flyktningkrisa i middelhaveet. Statssekretær for europeiske saker, Sandro Gozi, sier Italia vil ha en felles asylpoiltikk for hele Europa. Foto: Julien Warnand / EPA / NTB Scanpix
UT MOT EUROPA: Den italienske regjeringen har den siste tiden kommet med har kritikk mot EUs håndtering av flyktningkrisa i middelhaveet. Statssekretær for europeiske saker, Sandro Gozi, sier Italia vil ha en felles asylpoiltikk for hele Europa. Foto: Julien Warnand / EPA / NTB ScanpixVis mer

Italia vil ha felles asylpolitikk for hele Europa: - Dublin-avtalen fungerer ikke

Italiensk statssekretær sier til Dagbladet at det er viktig at også Norge bidrar, hvis Schengen-samarbeidet skal fungere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SICILIA (Dagbladet): I natt ble 419 flyktninger reddet fra Middelhavets dyp av et norsk redningsskip. Nå er de på vei hit, til Sicilia, for å bli en del av gruppa på 60 000 flyktninger som har kommet inn i Italia i år. Sammen med gjeldskrisa i Hellas har flyktningkrisa i Italia strukket EU-samarbeidet til bristepunktet.

 - Det er viktig at alle landene i Schengen bidrar i denne krisa i Middelhavet. Det er viktig at også Norge bidrar, sier Italias statssekretær for europeiske saker, Sandro Gozi, til Dagbladet.

Vil ha felles asylpolitikk Debatten om hvordan Europa skal takle den store migrasjonsstrømmen har vært en av de bitreste kranglene i Europa på årevis. Men før helga ble EU-lederne enige: EU skal hjelpe Italia og Hellas med 40 000 flyktninger, som skal refordeles utover Europa.

- Europa har endelig våknet. Vi ville uansett ha håndtert saken på egenhånd, men det ville vært en katastrofe for Europa-samarbeidet om vi ikke hadde fått til denne avtalen. Et Europa som ikke kan bli enige om dette og ta ansvar for et felles problem, det ville vært et feilet Europa, sier Gozi til Dagbladet.

Før avtalen var i havn skrev Italias statsminister Matteo Renzi et opphetet leserinnlegg i The Guardian hvor han sa Italia sto fullstendig alene i flyktningekrisa. Og at som ved Hellas-krisa så står Italia ved et veiskille. Enten er Europa et samarbeid, og migrantene som strømmer over Middelhavet er alles problem, eller så er ikke EU det EU skulle være.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi tror det er bra for Europa å utvikle en felles asylpolitikk, for hele Europa. At vi har et felles system for asylsøkere, så vi går sammen og lager en plan for å takle migrasjonsstrømmen, istedenfor å lide under strømmen, sier Gozi til Dagbladet.

Historisk avtale Det europeiske råd ble enige om at det skal fordeles 40 000 asylsøkere fra Italia og Hellas, og i tillegg skal EU ta imot 20 000 syrere og eritrere som har flyktet, men ennå ikke ankommet Europa. Italia hadde håpet det ville bli en tvungen fordeling, så ethvert land skal motta et visst antall flyktninger.

- Det vil ikke være frivillig, vi har blitt enige om fordelingskriteriene. Det er bindene og gjelder for alle medlemsstatene. Norge er ikke en del av EU, så de omfattes ikke av dette såfremt landet ikke bestemmer seg for å  bidra frivillig, sier Gozi til Dagbladet.

Men det har vært massiv motstand mot det i Øst-Europa, som mottar et svært lavt antall asylsøkere. Avtalen nå er at alle land må bidra ut ifra situasjonen i deres land.  Motstanden fra Ungarn og Bulgaria har også vært massiv, fordi de den siste tiden har mottatt et stort antall flyktninger, men ikke er med i fordelingsavtalen på samme måte som Hellas og Italia.

- Migrasjonen er den største utfordringen jeg har sett i europeiske forhold under hele min tid som forbundskansler, sa Tysklands Angela Merkel under forhandlingene.

Vil vrake Dublin-ordningen Den endelige planen skal bli vedtatt i løpet av juli. Statssekretær sier det er et steg i riktig retning.

- Det er første gang at EU tar ansvar for å takle migrasjonsfenomenet. Det er en start, men langt fra en løsning, sier statssekretær Gozi til Dagbladet.  

Tidligre i år truet Italia med å gå ut av Dublin-samarbeidet, noe som også hadde hatt massiv innvirkning på Norge. Dublin-samarbeidet gjør nemlig at en asylsøker bare kan søke asyl én gang innenfor Schengen. Ankommer en flyktning Italia og blir registrert der, kan han altså ikke søke asyl i Norge. Da vil Norge bare sende ham tilbake til Italia. Og mesteparten av flyktningene kommer tross alt via Italia.

I fjor uttransporterte Norge 1680 personer, fordi de allerede hadde blitt registert i et annet land i Europa.

- Dubling-ordningen er ikke bra nok, vi må få en ny ordning og gå videre. Nå bruker vi regler fra et annet århundre for å takle en ny strøm av flyktninger, sier Gozi til Dagbladet.

Norge er ikke en del av EU og skal derfor ikke motta noen av de 40 000 asylsøkerne fra Italia og Hellas som skal fordeles. Men Gozi vil gjerne at Norge skal bidra.

- Det er opp til den norske regjeringen å evaluere hva de vil gjøre. Det er bra dere bidrar til denne redningsoperasjonen, men jo mer dere bidrar, jo bedre sjanse er det for et fungerende Schengen- og Dublin-samarbeid. Norge kan gjerne bli med på avtalen frivillig, sier Gozi til Dagbladet.