Italias lodd

Italia har «seilt på grunn» økonomisk med «Il Cavaliere» som kaptein. Men kan «Il Professore», som tidligere har opplevd mytteri, få skuta av grunn? Valget kan avgjøres med knappest mulig margin.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ROMA (Dagbladet): Statsminister Silvio Berlusconi kommer ikke til å trekke seg fra italiensk politikk, uansett om han taper valget, «så lenge demokratiet er i fare», sier han nå. «Il Cavaliere» utkjemper en nokså vanvittig valgkamp ikke bare for å beholde makta, men også for å beholde sitt private medie-imperium, Mediaset.Venstre-alliansen Unione, med Romano Prodi i spissen, vil etter en seier innføre en lov om habilitet som gir Berlusconi valget mellom Mediaset, som eier alle landets private fjernsynskanaler, og politikken. Denne gang gjentar ikke venstresida tabben etter seieren i 1996, da de, trass i et valgløfte, lot Berlusconi fortsette som før.

ITALIENSKE VELGERE er forbausende stabile i sin adferd, i motsetning til italiensk politikk. Et knapt flertall lener mot indre høyre og høyre. Opp mot 40 prosent holder seg fast til indre venstre og venstre. Få velgere skifter mellom venstre og høyre.Omtrent ti prosent er helt fremmede for politikk og stemmer aldri. De som trolig avgjør valget nå, er de 10 til 15 prosent som er politisk følsomme og som stemmer eller sitter hjemme alt etter om de føler seg oppmuntret eller skuffet.

VALGDELTAKELSEN og de siste velgerne som stemmer på mandag, vil derfor trolig avgjøre. Blir deltakelsen over 80 prosent, som i 2001, vil Berlusconi vinne, mener noen analytikere.Det er disse velgerne Berlusconi forsøker å få til urnene med sine merkelige advarsler mot «kommunismen», når han snakker om Lenin, Stalin og Mao Zedong som lot kineserne «koke spebarn for å gjødsle jordene». Han sammenlikner seg med helter som Napoleon, Churchill og Jesus Kristus, for han er «den gode» som kjemper mot «de onde». Riktignok har han ikke fått alt til, men pass på alle de farene som kommer med Prodi, er hans budskap for å få skuffede katolske, kvinnelige og småby-velgere til urnene.

BERLUSCONI og alliansen Frihetenes Hus vant i 2001 stort på den gamle valgordninga der tre firedeler av setene i Deputertkammeret og i Senatet velges i enmannskretser og bare en firedel i forholdstallsvalg. Men i desember 2005, da han trodde det gikk mot et sikkert nederlag, brukte han flertallet til å gjeninnføre forholdstallsvalg. Dette var nøye uttenkt for å ramme venstresida på to måter.Ved en seier for Prodi vil han ikke få det «styringstillegget» som Berlusconi har nytt godt av. Dessuten vil venstresida rammes av sin evige svøpe, splid og fragmentering. Romani kan måtte leve på nåde fra utpressende smågrupper. Forrige gang, etter å ha slått Berlusconi i 1996, ble Prodi felt av gammel-kommunistene, som han har med seg igjen nå.

PRODI fikk overveldende tillit av venstrevelgerne i primærvalget. Men han har med seg åtte partier, som ofte er uenige og som tolker valg-programmet forskjellig. De stiller flere lister til begge kamre og listene er ikke de samme for begge kamre. Etter en seier får «Il Professore» et strev med å holde denne regnbuen sammen, særlig smågruppene.Men alvoret - dette er venstresidas historiske mulighet, etter flere mislykkede forsøk - kan pode inn samhold. Prodi får bruk for all sin erfaring som statsminister og president i EU-kommisjonen, men han er i utgangspunktet uomstridt som leder.

DET ER IKKE Berlusconi i sitt hus. Både lederen for Nasjonal-alliansen, Gianfranco Fini, og kristelig-demokraten Pierfernando Casini er lei av Berlusconi. Om høyresida vinner kunne de godt tenke seg å kvitte seg med Berlusconi ved å sende ham til Quirinale-palasset som president. Fini, som har gjort de tidligere ny-fascistene stuereine, og deriblant kastet ut Alessandra Mussolini, var ikke blid da Berlusconi tok henne med på laget.Skulle Frihetenes Hus tape, sprekker alliansen, for Fini og Casini vil se seg om etter andre politiske muligheter. I nord sitter Unberto Bossi og Lega Nord, en løs kanon på dekk som ingen vet hvor skyter. Skulle det ende nærmest uavgjort sprekker nok også Frihetenes Hus, for da blir det spillerom for å danne samlingsregjering, uten Berlusconi, som leker med tanken om å danne et nytt, ny-konservativt parti, kalt Folkepartiet.

SÅ TUNGT er Italias lodd foran et historisk valg. Hovedoppgaven til de som måtte vinne, blir å få et Italia som økonomisk har «seilt på grunn» i seilingsdyktig stand igjen. I Europa er Italia, som engang hadde en større økonomi enn Storbritannia, helt akterutseilt.