(Dagbladet): I år har 1750 flyktninger druknet. Det er spesielt i farvannet utenfor Libya, der en tidligere fiskebåt sank på søndag og tok med seg 800 mennesker i døden, at antallet flyktninger er stort.

Libya har i mange år vært et yndet land for menneskesmuglere, som tar seg betalt store summer fra mennesker på flukt.

Og det er nettopp her italienske myndigheter har rullet opp et smuglernettverk med bånd til Sverige.

Bånd til Sverige Ligaen mistenkes for å stå bak en stor del av menneskesmuglingen fra Nord-Afrika til Europa. Smuglerne skal ha tatt så mye som 14 000 norske kroner per person og smuglet 5000 mennesker over havet siden 31. mai i fjor, ifølge Expressen.

Italiensk politi har avslørt 24 smuglere i dette nettverket, men har bare pågrepet 14 personer. En av dem, som antas å være en av hovedmennene, skal ha familie i Sverige, skriver avisa.

Dagens Nyheter siterer en anonym, svensk politikilde på at det finnes et større nettverk av menneskesmuglere i Sverige.

Kriminelle nettverk 35 000 flyktninger har reist til Europa allerede i år. I fjor døde 3400 mennesker på veien over Middelhavet, mens tallet i år nok vil bli langt høyere. Bak strømmen av flyktninger, står bakmenn og kriminelle nettverk som strekker seg over landegrenser og kontinenter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De er forretningsmenn. De er smarte folk. Du kan se for deg en smugler som en person som aldri sover og bruker 24 timer i døgnet på å pønske ut hvordan han skal bryte seg inn i Europa. De leser aviser, studerer europeiske lover og hva Frontex holder på med, sier Giampaolo Muscemi, forfatter av boka «Confessions of a people smuggler» til BBC.

Muscemi sier smuglerne ofte blir feilaktig oppfattet som fiskere og kapteiner, når de egentlig er forretningsmenn. Libyas kystvakt tror at bakmennene stadig oftere samarbeider med kriminelle nettverk i Italia.

- Når myndighetene stenger smuglerruter så blomstrer forretningene bare,fordi reisene blir lengre og farligere. Du kan ikke stoppe det, du må bare håndtere det, sier Muscemi, som bodde med menneskesmuglere i hele to år.

- En kynisk bransje Leger uten grenser jobber med å ivareta dem som greier båtferden over. De sier menneskesmuglerne som loser flyktningene over, driver en kynisk bransje.

- Du får ikke noen valuta for pengene, for å si det sånn. Dette er jo beløp som også ville svidd i Norge. Det er ikke småbeløp de betaler for å fraktes over, selv om det er folk som kommer fra en fattig bakgrunn, sier styreleder Bjørn Nissen i Leger uten grenser til Dagbladet.

Han sier mange av flyktningene ofte er traumatisert, fordi de har fått umenneskelig behandling under flukten gjennom Nord-Afrika. Som at de har sett andre drukne eller bli kastet til sjøs, sett familiemedlemmer bli voldtatt eller skutt, eller at de har blitt holdt fanget og brukt som slaver.

- På en overfylt båt som kommer over, så kan vi se noen personer som har sittet i samme posisjon i to til tre døgn. Båtene er jo så fulle at folk ikke klarer å bevege seg, sier Nissen til Dagbladet.

Kjører mot skipene Utenfor Libya blir ofte såkalte RIB-båter, som er totalt uegnet for Middelhavet, gjerne overfylt med mennesker. De kjører rett mot skipene for å bli reddet. Andre smuglere senker de overfylte båtene, og lar flyktningene svømme i vannet i påvente av å bli plukket opp.

Og ikke alle skip velger å stoppe.

Denne ruta inn mot Europa, fra Libya til Lampedusa, er en av dem som har fått mest oppmerksomhet de siste åra. Og det er en av de mest brukte. Der har tusenvis karret seg opp på strendene og mot det de håper skal bli et bedre liv i Europa.

- Det er fordi det er en av de korteste rutene, sier Nissen til Dagbladet.

Nye smuglerruter Men nå som krigen raser i Libya har ting endret seg. De greske øyene, som nordmenn hver sommer setter kursen mot, har i det siste sett en større strøm av flyktninger. Flere har i det siste valgt sjøveier som ligger lenger øst mot Tyrkia.

Flyktninger må gi tapt for vannet mens bakmennene stadig pønsker ut nye ruter. Våren markerer starten på høysesongen for båtflyktninger.

Norges bidrag vil komme på plass 1. august, eller før.