Itte helt røtin

«Arbeidslivet må legges til rette slik at flere eldre som ønsker det, får fortsette i inntektsgivende arbeid.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JEG LURER PÅ

om pensjonskommisjonens leder, Sigbjørn Johnsen, prater like brei hedmarksdialekt med sin danske kone Helle som han gjør i den norske offentlighet. Nå som vi vet at dansker og svensker har større vanskeligheter med å forstå norsk enn omvendt. Men Helle har nok lært å dechiffrere ham. Og kanskje prater han ekstra bredt og Prøysensk nå, når han skal dytte i oss en medisin som blir vond å svelge for de fleste.

Mandag fortalte han for eksempel en fullsatt sal på Hotel Bristol at han i helga hadde testet skiformen. Til tross for varig trøbbel med akillessena hadde han funnet ut at han «itte var så røtin» som han trodde. Faktisk mente han at han gikk like fort på ski nå, som 53-åring, som da han var 15. Og hans poeng i pensjonssammenheng var at selv om vi holder oss spreke lenger, og til tross for at teknologien (i dette tilfellet skiene) gjør livet stadig lettere for oss, så slutter vi å «ærbe» i vår beste alder. Og det går selvfølgelig «itte an».

ARBEID

er nemlig selve grunnlaget for velferden, fortsatte Johnsen i går. Med tanke på at stadig flere vil være over 60 år, og stadig færre vil være i såkalt yrkesaktiv alder i framtida, må pensjonssystemet stimulere til at flere står lenger i jobben og færre går av tidlig med pensjon. Og stimulansen består i at det «vil lønne seg» å stå lenger i arbeid. (Ingen kan få en pisk så lik ei gulrot som Johnsen.) Da vil man tjene opp mer i pensjon, og samtidig ha færre år som pensjonist, og altså få mer i årlig pensjon.

Jeg, for eksempel, kunne med dagens system ha benyttet meg av AFP-ordning og en gavepensjon fra bedriften, og gått av om elleve år, når jeg er 62. Da ville jeg fått praktisk talt det samme som hvis jeg jobber til jeg er 67. Men slike tanker må jeg nå legge bort. Ifølge kommisjonens forslag må jeg jobbe til jeg er nesten 68. Og mine kolleger på 30 vil måtte jobbe til de er 69, på grunn av høyere forventet levealder, hvis de skal få full pensjon etter det nye systemet.

SÅ LENGE ARBEIDSGIVER

legger arbeidet til rette for meg, og ikke driver en utspekulert form for aktiv dødshjelp, burde dette være til å leve med. For oss som har morsomme og stimulerende jobber, kan det faktisk være et rikere liv enn et med evinnelige temareiser og gartnerarbeid i 30 år. Hvis det attpåtil fører til at min datter på 20 i framtida vil være omfattet av en offentlig folketrygd og den sikring det gir i et stadig tøffere arbeidsmarked, så er ikke forslaget så «røtint» som mange mener. Og fortsatt vil jeg ha muligheten til å gå av som 62-åring. Jeg kan ta med meg en litt snauere pensjon til Hellas, starte bodega og tjene så mye jeg vil uten å høre ordet «avkorting», verken på norsk eller gresk.

DET RÅTNE ER

at det er stor forskjell på folks muligheter til å tilpasse seg, og at innstrammingene rammer skjevt. De går mest ut over kvinner i omsorgsyrkene, som enten har deltidsarbeid eller et inntektsnivå mellom 200000 og 350000 kroner. Kuttene går nesten ikke ut over dem som tjener best og har mest fra før. Den kommende eldrebølgen presser fram mer individualisering og privatisering, på bekostning av fellesskapet. Det er neppe tilfeldig at alle arbeidstakerorganisasjonene, fra Fellesforbundet til Akademikerne, er misfornøyd med opplegget, mens arbeidsgiverorganisasjonen KS og finansministeren fra Høyre er relativt fornøyd. Han har dessuten rikelig sjanse til å vri forslagene i sin retning før han legger det fram som en stortingsmelding.

MEN SISTE ORD

er ikke sagt. Sigbjørn Johnsen har tatt en måneds permisjon fra fylkesmannsjobben for å overbevise flest mulig. Samtidig er utredningen ute på høring, som vil avstedkomme flengende svar. Så blir det politisk dragkamp mellom regjeringen og opposisjonen på Stor-tinget. Finansministeren vil legge fram en stortingsmelding raskest mulig for å få tilslutning til prinsippene i en ny reform - mens han ennå er minister. Ap, SV, Sp og fagbevegelsen vil utsette stortingsbehandlingen slik at pensjon blir et tema i valg-kampen. Uansett vil det gå vinter og vår før reformen etter planen trer i kraft fra 2010. Da er'n Sigbjørn 60, noe gråere i håret, men formodentlig kvitt akillesplagene og klar for Birkebeiner'n. Og klarer du å holde følge, har han pust nok til å forklare deg delingstallet for stigende leve-alder.