DØDE I BELTESENG: Hjertesyke Ivar Kjell Granberg (64) døde reimet på hender og føtter til beltesenga på psykiatrisk klinikk på Åsgård sykehus i Tromsø 4. juli 2011. Foto: Privat
DØDE I BELTESENG: Hjertesyke Ivar Kjell Granberg (64) døde reimet på hender og føtter til beltesenga på psykiatrisk klinikk på Åsgård sykehus i Tromsø 4. juli 2011. Foto: PrivatVis mer

Ivar døde reimet fast til senga - knusende kritikk mot sykehuset

- Brøt loven og må utarbeide risikoanalyse av egen evne til å behandle akutt og livstruende sykdom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): 2. mai i år avslørte Dagbladet at hjertesyke Ivar Kjell Granberg (64) døde mens han lå reimet til beltesenga på psykiatrisk avdeling på Åsgård i Tromsø 4. juli 2011.

Etter Dagbladets omtale av saken, besluttet Fylkesmannen i Troms å åpne tilsynssak mot Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Tilsynssaken er nå avsluttet, og Fylkesmannen kommer med flengende kritikk av sykehuset. Her er hovedkonklusjonene:

•Fylkesmannen i Troms finner at det foreligger brudd på forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.

TILFREDS: - Jeg håper historien til Ivar vil få betydning for andre som sliter med det samme som han gjorde. Så kanskje han ikke døde forgjeves, sier Gunn-Karin Lorentsen til Dagbladet. Foto: Vidar Dons Lindrupsen/Nordlys
TILFREDS: - Jeg håper historien til Ivar vil få betydning for andre som sliter med det samme som han gjorde. Så kanskje han ikke døde forgjeves, sier Gunn-Karin Lorentsen til Dagbladet. Foto: Vidar Dons Lindrupsen/Nordlys Vis mer

•Fylkesmannen i Troms ber om en risikoanalyse av avdelingens evne til å behandle akutt, livstruende, somatisk sykdom.

«Fylkesmannen i Troms finner at pasienten ikke har fått forsvarlig oppfølging under beltelegging fra kvelden 03.07.11. Virksomheten må ha et system for å sikre ivaretakelse av pasienter med somatiske risikofaktorer ved bruk av mekaniske tvangsmidler», heter det i rapporten.

Tilsynsmyndighetene understreker at sykehuset var kjent med at Granberg var en risikopasient, da han hadde høyt kolesterol, høyt blodtrykk og sukkersyke.

Alarm Klokka 04.39 4. juli 2011 gikk alarmen på psykiatrisk avdeling på Åsgård i Tromsø.

Etter åtte timer på rygg i beltesenga, reimet over brystet og på føttene, sluttet Ivar Kjell Granberg å puste. Ambulansetjenesten ble tilkalt og gjenoppliving ble forsøkt, men livet sto ikke til å redde. Klokka 05.02 ble han konstatert død.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ivar slet med psykiske problemer gjennom hele livet, og fra tid til annen trengte han behandling. I gode perioder var han en kjempesnill mann med stor omsorg for onkelunger, søsken og tanter. Han ringte meg to, tre ganger hver eneste uke, sier halvsøsteren Gunn-Karin Lorentsen (54) som vokste opp sammen med Ivar i barndomshjemmet i Evenes.

- Veldig bra Søsteren bor i dag i Ballangen kommune. Broren bodde en drøy time unna med bil, i Bogen i Ofoten. Lorentsen er glad for at helsemyndighetene til sist valgte å granske brorens død.

- Det er veldig bra at dette kommer i søkelyset. Å være psykisk syk er ingen skam. Dette er mennesker som har krav på ordentlig behandling. Jeg håper historien til Ivar vil få betydning for andre som sliter med det samme som han gjorde. Så kanskje han ikke døde forgjeves, sier Gunn-Karin Lorentsen til Dagbladet.

Det var hun som varslet psykiatrien om at broren var i en dårlig periode og trengte hjelp, noe som førte til at han ble lagt inn på Åsgård i Tromsø. Der var han et par ukers tid før han døde.

- Til etterretning - Svaret fra tilsynsmyndighetene er noe vi bare må ta til etterretning og forholde oss til. Generelt så tror jeg gjennomgående vi kan forbedre oss på alle områder, både som enkeltpersoner og som system, sier klinikksjef Magnus P. Hald på Allmennpsykiatrisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) til Dagbladet.

Hald sier de har vært i et møte med tilsynsmyndighetene hvor de har diskutert hva som egentlig ligger i Fylkesmannes krav om at de nå må utarbeide en «risikoanalyse av avdelingens evne til å behandle akutt, livstruende, somatisk sykdom».