Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ja-bevegelsens ønskedrømmer

Tilhengerne av norsk medlemskap i EU er i stabilt mindretall. Bare tredjeparten av folket er nå villige til å ta sjansen på å bytte bort et demokrati som til det siste har fungert brukbart, med et politisk immunt ekspertstyre, som folket i valg ikke har noen mulighet for å bytte ut.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ikke nok med det: Den sterkeste pådriveren for medlemskap, Høyre, må ut av regjeringsbygget dersom spørsmålet tas opp igjen. Og en ny Europa-debatt er det nok ingen av dem som har arvet det nedslitte oppussingsobjektet DNA som ønsker seg for øyeblikket.

I denne for ja-folket så trøstesløse situasjonen er det at de urealistiske ønskedrømmene dukker opp:

Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 23. oktober ser for seg Siv Jensen som «Nei-dronning» i den nye EU-debatten som avisen håper skal komme i gang. Det er lett å forstå dette ønsket, for med en slik frontfigur ville motstandsbevegelsen svinne inn og gå i oppløsning. Ikke bare fordi Fremskrittspartiet står for en politikk som så vel sosialister som borgerlige aktivister i Nei til EU er fundamentalt imot, men også fordi Carl I. Hagen og hans lederteam har en klar objektiv interesse av at Norge blir medlem av unionen: Teknokratiet i Brussel fungerer som en pølsemaskin som konverterer ansvarlige og engasjerte samfunnsborgere til Fremskrittsparti-velgere.

Sterk vekst

Den høyrepopulistiske og absolutt perspektivløse EU-motstanden er i sterk vekst i de gamle EU-land og Østerrike, som en klar konsekvens av Unionens demokratiske underskudd. Det er ikke noe jeg har funnet på, men lest meg til, blant annet i ei bok av Philippe Schmitter, som er professor ved EUs egen «think tank» i Firenze («How to democratise the European Union, and why»). Å slippe Hagens folk til i nei-bevegelsens ledelse ville være som å slippe en trojansk hest innafor portene, fordi Fremskrittspartiet ville få like stor politisk profitt av det temmelig sikre tapet som av å ta ledelsen i kampen.

Ønskedrøm

I Dagbladet forrige mandag finner vi en annen ønskedrøm: Thor Gjermund Eriksen drømmer om å konvertere det (etter Erik Solheims sorti) klare nei-partiet SV til en studiesirkel med plass for «både EU-motstandere, tvilere og ja-folk». Det er uklart om han ønsker seg dette for at SV skal bli et sterkt parti med stor innflytelse, eller om han er mest opptatt av å få Norge inn i EU. Men samme hva slags motiver han måtte ha, er det helt sikkert at om SV-ledelsen fulgte hans oppskrift, ville det ødelegge partiet og lette Europabevegelsens arbeid like mye som om Siv Jensen ble «nei-dronning». Med sviktende oppslutning om Senterpartiet, og Kristelig Folkeparti på fanget til Høyre, er SV det viktigste politiske redskapet til det flertallet som ikke vil underlegges Brussel, og det er lett å forstå at ja-folk gjerne vil ha dette partiet nøytralisert.

Nødvendig

Det er nødvendig å minne om at SVs partiorganisasjon har vurdert EU-medlemskap og funnet at det ikke ville være i samsvar med de interessene som partiet skal ivareta. Medlemskap vil være i strid med de klasseinteressene som Arbeiderpartiet tidligere sto for, og som SV står for nå. Men dessuten vil det være i strid med de demokratiske tradisjonene som har gjort vårt land såpass bra for alle klasser at vi scorer høyt på mange internasjonale rankinglister, og som SV står sammen med mellompartiene om å ta vare på. EU-medlemskap betyr devaluering av stemmeseddelen. Å være EU-tilhenger i SV er omtrent som å være kapitalismemotstander i Høyre. Slike avvikere må selvfølgelig tåles i alle partier, og utgjør eventuelt en utfordring for dem som har ansvaret for partienes interne skoleringsarbeid, men det ville være meningsløst å velge dem til viktige tillitsverv eller nominere dem til Stortinget.

Nei-folk

Sosialistisk Venstrepartis klare nei til norsk medlemskap i Unionen ble ettertrykkelig slått fast på landsmøtet, og partiet gikk til valg med dette standpunktet. Hele den store, nyvalgte og ungdommelige stortingsgruppen er klare nei-folk, selv om Eriksen taktisk insinuerer at partiledelsen «egentlig» ikke er det.

Hele Norges coronakart