MER IS: Isdekket i Arktis er større - men tynnere. Temperaturene kan svinge selv om kloden varmes opp. Foto: Reuters/ SCANPIX.
MER IS: Isdekket i Arktis er større - men tynnere. Temperaturene kan svinge selv om kloden varmes opp. Foto: Reuters/ SCANPIX.Vis mer

Ja, det blir kaldere

Og det er større isflater i Arktis i år. Men forskerne er klare på at den globale oppvarmingen er langt fra over.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet.no): Den kalde vinteren i år fikk mange av våre lesere til å lure på om den globale oppvarmingen er avlyst, eller rett og slett har vært oppskrytt.

Klimaforsker og direktør ved CICERO Senter for klimaforskning, Pål Prestrud, ga folket delvis rett på et klimaseminar i Miljøverndepartmentet i går.

- Ja, det er blitt kaldere. Ser man på perioden 2002 — 2008 er temperaturene gått ned og det var spesielt kjølig de to siste åra, sier Pål Prestrud.

Og har vi ikke hørt at isdekket i det arktiske polhavet har økt? Det stemmer også.

- I april 2009 var det mye is som dekket et stort område, sier polarforsker Nalan Koc ved Norsk polarinstitutt.

- Naturlig variasjon
Men ikke la deg lure. Ifølge forskerne kan dette forklares med naturlig variasjon.

- Det er ikke slutt på den globale oppvarmingen. Vi vil ha kjøligere perioder i blant, og vi har hatt flere slike perioder siden 1980-tallet. Det er en naturlig variabilitet i været, og dette er godt innenfor FN-prognosene. Det er lenge til vi kan avlyse den globale oppvarmingen. Over lang tid er det ikke tvil om at temperatuerne går oppover, sier Pål Prestrud.

Klimagassutslippene i verden øker for hvert år og ligger over de anslagene som FNs klimapanel så som maksimale for ti år siden. Nyere forskning viser at vi ligger over prognosene når det gjelder konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Sammenlignet med den førindustrielle tiden er økningen på 37 prosent. Siden 1988 er økningen på 8 prosent. Bare en liten del lagres i atmosfæren. Havet tar opp mye av CO2-en, noe som fører til både forsuring og høyere temperaturer i sjøen. Havnivåstigningen som følge av issmelting ligger også over prognosene til FNs klimapanel. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og selv om isen dekker et forholdsvis stort område i polhavet nå i forhold til de rekordlave nivåene i 2007, betyr ikke det at nedsmeltingen har stoppet opp.

- Den arktiske sjøisen blir stadig yngre og tynnere. På 80-tallet var store deler av isen tre — fire meter tykk, til og med om sommeren. Nå er isen i sentrale områder svært tynn og utsatt for smelting til neste sommer. Det er lite tjukk is igjen, sier Nalan Koc.

Den arktiske sjøisen reduseres med rundt ti prosent per tiår om sommeren og med 2,5 prosent om vinteren. Temperaturøkningen i Arktis er dobbelt så stor som i resten av verden.

Dramatiske konsekvenser
Ifølge FN kan klimaendringene bli farlige dersom vi kommer over 2 — 3 grader. Da vil risikoen for tap av biologisk mangfold og redusert tilgang på mat og vann være stor. Og dersom temperaturene først blir høye, kan det ta hundrevis av år før de synker igjen. Men fortsatt er det mange usikkerheter om hvordan klimaet vil bli i framtida.

Ulike mekanismer kan svekke eller forsterke effekten.

• Når store deler av polbassenget er åpent om sommeren, absorberes mer solvarme, noe som gjør at temperaturen stiger mer.
• Tynnere is gir flere smeltedammer, som igjen kan føre til mer smelting
• Sot og andre aerosoler er en joker som er lite beskrevet, men som kan ha stor innvirkning på issmeltingen begge veier.
• Store karbonlagre er gjemt i permafrosten, i jordsmonn og i vegetasjon. Disse kan romme ubehagelige overraskelser i form av store utslipp av klimagasser.
• I hvor stor grad økosystemene, skog og hav, klarer å fortsatt fange opp CO2, er avgjørende.
• Solaktivitet har betydning.
• Det har også økonomisk vekst og folkevekst.

Ifølge Pål Prestrud kan også finanskrisen gi utslag.

- Vi vil se reduksjoner i utslippene som følge av finanskrisen, men kanskje enda viktigere er det om de økonomiske krisepakkene blir «grønne» nok, sier han.

 - OPPVARMINGEN FORTSETTER: Direktør ved CICERO, Pål Prestrud. Foto: SCANPIX.
- OPPVARMINGEN FORTSETTER: Direktør ved CICERO, Pål Prestrud. Foto: SCANPIX. Vis mer