Ja, det brukes fortsatt tungtvann i Norge

- Vi var heldige og fikk kjøpt det fra Sverige.

ETTERTRAKTET UNDER KRIGEN: Tungtvann fra Rjukan. Foto: Wikimedia commons
ETTERTRAKTET UNDER KRIGEN: Tungtvann fra Rjukan. Foto: Wikimedia commons Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Tungtvann har vært på en del norske tunger i dag, om ikke fysisk, så i hvert fall verbalt, etter at over 1,2 millioner av oss så første episode av «Kampen om tungtvannet» på NRK 1 søndag kveld.

Og enkelte spør seg kanskje, som en av skuespillerne i en av åpningsscenene: - Hva er det egentlig med dette vannet?

Det er i hvert fall tungt. Sunniva Rose, doktorgradsstipendiat i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo, forklarer:

- Tungtvann er 10 prosent tyngre enn vanlig vann. Vi kan kalle vanlig vann «lettvann», sier Rose til Dagbladet.

D2O Vanlig vann skrives som de fleste vet H2O. Tungtvann blir D2O.

- I «lettvann» er det to hydrogenatomer og ett oksygenatom. I tungtvann er det i stedet for hydrogen døytroner, som også kalles tungt hydrogen. Vanlig hydrogen har kun ett proton i atomkjernen sin, og ikke noe mer. Et døytron har ett proton og ett nøytron i kjernen sin. Da blir det dobbelt så tungt, sier Rose.

Annerledes Tungtvannet ser ut som vanlig vann. Men det oppfører seg litt annerledes. Det har et normalfrysepunkt på 3,81 °C og et normalkokepunkt på 101,42 °C.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer