Ja, det brukes fortsatt tungtvann i Norge

- Vi var heldige og fikk kjøpt det fra Sverige.

ETTERTRAKTET UNDER KRIGEN: Tungtvann fra Rjukan. Foto: Wikimedia commons
ETTERTRAKTET UNDER KRIGEN: Tungtvann fra Rjukan. Foto: Wikimedia commons Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Tungtvann har vært på en del norske tunger i dag, om ikke fysisk, så i hvert fall verbalt, etter at over 1,2 millioner av oss så første episode av «Kampen om tungtvannet» på NRK 1 søndag kveld.

Og enkelte spør seg kanskje, som en av skuespillerne i en av åpningsscenene: - Hva er det egentlig med dette vannet?

Det er i hvert fall tungt. Sunniva Rose, doktorgradsstipendiat i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo, forklarer:

- Tungtvann er 10 prosent tyngre enn vanlig vann. Vi kan kalle vanlig vann «lettvann», sier Rose til Dagbladet.

D2O Vanlig vann skrives som de fleste vet H2O. Tungtvann blir D2O.

- I «lettvann» er det to hydrogenatomer og ett oksygenatom. I tungtvann er det i stedet for hydrogen døytroner, som også kalles tungt hydrogen. Vanlig hydrogen har kun ett proton i atomkjernen sin, og ikke noe mer. Et døytron har ett proton og ett nøytron i kjernen sin. Da blir det dobbelt så tungt, sier Rose.

Annerledes Tungtvannet ser ut som vanlig vann. Men det oppfører seg litt annerledes. Det har et normalfrysepunkt på 3,81 °C og et normalkokepunkt på 101,42 °C.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.