Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Ja, det er dette her som er igjen av oss.»

EIDSKOG (Dagbladet): Livet blir aldri det samme for Tor Eivind Brenna (25) og Per Ole Rinden (28). De ble hardt skadd i hver sin MC-ulykke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De vokste opp i samme bygd. Gikk på den samme skolen og kjørte fort på de samme veiene. I mai lå de på samme rom på Kongsvinger sykehus.

- Ja, det er dette her som er igjen av oss, men vi er fortsatt de samme, sier Tor Eivind Brenna og ser bort på kameraten Per Ole. Ungguttene fra småkommunen Eidskog husker lite av ulykkene som har merket dem for livet.

- Jeg ble funnet av to venninner av meg. Da lå armen igjen i et fotgjengerskilt. Motorsykkelen var delt i tre deler. Selv hadde jeg flydd nesten 40 meter i lufta, sier Tor Eivind Brenna. Høyrearmen får han aldri tilbake. Venstrearmen henger slapt nedover kroppen. Han drikker kaffe med sugerør.

Mistet kontrollen

Ei uke etter at Tor Eivind ble kjørt til Ullevål sykehus med luftambulansen, led kameraten Per Ole samme skjebne. Klokka var seks om morgenen og Per Ole var ute på veien med sin Harley Davidson. Han hadde drukket, men mener selv at han ikke kjørte spesielt fort. I en krapp høyresving ikke langt fra Magnor sentrum mister han kontrollen over sykkelen. Han kjører inn i et trafikkskilt. Sykkelen flyr femti meter i lufta, og lander på et jorde. Per Ole blir liggende i veikanten.

- Da jeg kom til ulykkesstedet, fikk jeg ikke gå bort til ham. Det var blod overalt. Jeg torde ikke tenke på hva som hadde skjedd, sier kjæresten Ann Helen Nilsson.

Mellom henne og Per Ole sitter sønnen Ole Marius urolig. Da han første gang besøkte pappa på sykehuset, strøk han ham over kinnet og sa:

- Det går bra, pappa. Det går bra.

Det gikk bra. Per Ole overlevde, men han mistet høyrebeinet.

Godt å være to

- Jeg tror nesten at det er bra at vi var to. Vi har hentet støtte hos hverandre. Det har på mange måter gjort det lettere, sier Tor Eivind.

Etter at de endelig kom hjem fra sykehuset, har de vært mye ute blant folk. Snakket om de samme tingene som de gjorde tidligere. Vist at ulykkene ikke har forandret dem som personer. Kompisene har hele tida stilt opp for de to.

- Jeg har fortsatt dilla på fart. Bare jeg får orden på venstrearmen, fortsetter jeg som kartleser i rally, sier Tor Eivind.

Han ser bort på kameraten og legger til:

- Samme hvor mye vi ønsker det, så får vi ikke igjen verken armer eller bein. Det nytter ikke å mure seg inne og grine for det. Vi må være positive. Sette oss mål.

- Helt enig. Vi må beholde humøret. Det ble felt noen tårer den første tida. Det tok tid å venne seg til tanken, sier Per Ole.

Kan gå galt

Magnor er ikke store stedet. Ulykkene har gjort inntrykk på innbyggerne. Det har vært mye snakk - samtidig har det vært mye støtte.

- Jeg kjørte i fylla. Det er forbanna dumt, men jeg kan ikke gjøre noe med det nå. Når folk spør meg, må jeg si det som det er, sier Per Ole.

- Jeg lånte bare sykkelen. Jeg er vill etter fart, og kjørte sikkert det den gikk, sier Tor Eivind.

Selv har de merket at det er lenger mellom de store fartsutskeielsene på de svingete bygdeveiene. Ungdommen i Eidskog, og ikke minst kameratgjengen til de to, har blitt forsiktigere på gassen.

- Hadde vi kjørt oss i hjel, hadde vi nok blitt glemt etter ei stund. Meg og Per Ole ser de hver dag. De kjenner historiene våre. Nå vet de at det kan gå galt, sier Tor Eivind.

TRENER SEG OPP: Tor Eivind Brenna er daglig hos Line Rønning ved Glomdal fysikalske.
DEN NYE TILVÆRELSEN: Per Ole Rinden (t.h.) mistet høyrebeinet og har fortsatt ikke følelse i venstrearmen. Tor Eivind Brenna mistet høyrearmen og har sterkt nedsatt bevegelsesevne i den andre.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media