ULIKE METODER: Lærerne Tine K. Grüner og Lina Skifjeld holder opp ulike spill som de bruker i undervisningen. De har vært med på å lage materiell til TV-serien Blanke Ark, og bruker også dette i hverdagen på Gimsøy skole i Skien. Foto: TORBJØRN BERG
ULIKE METODER: Lærerne Tine K. Grüner og Lina Skifjeld holder opp ulike spill som de bruker i undervisningen. De har vært med på å lage materiell til TV-serien Blanke Ark, og bruker også dette i hverdagen på Gimsøy skole i Skien. Foto: TORBJØRN BERGVis mer

- Ja, det er mulig i praksis

Lærer Tine K. Grüner (37) bruker «Blanke Ark»-metoden i skolehverdagen. Test hvordan du lærer best.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||(Dagbladet.no): Eleven Tommy (15) i TV-serien Blanke Ark på TVNorge mener alle skoler i Norge bør bruke den metoden som hans lærer i serien, Håvard Tjora, har fått gode resultater med.

I Skien kommune har de gjennomført et prosjekt som er basert på den samme pedagogiske tilnærmingen.

Den tar utgangspunkt i å kartlegge hvordan eleven lærer best. Slik lærer eleven lærer seg å lære, og det skal gi en positiv opplevelse knyttet til mestring. Det skal også kartlegge hvilke læringsstiler som er best for at eleven skal tilegne seg ny informasjon.

I Skien begynte de med det liknende MILL-programmet (Mange intelligenser, Læringsstil, Læringsstrategier) i 2003.

Er du nysgjerrig på hvordan du lærer best? Ta «Blanke Ark»-testen hos TVNorge!

Spill og variasjon
Lærer Tine K. Grüner (37) bruker dette når hun underviser i 9. klasse på Gimsøy skole i Skien. Hun mener det virker fordi elevene blir bevisste på egen læring.

— Ja, det er mulig å gjøre dette i klasserommet, og absolutt alle burde jobbe med det. Vi kartlegger elevene på høsten, og legger opp til forskjellige  læringsstiler og variasjon i skoletimene for å nå  læringsmålene, forteller hun til Dagbladet.

Grüner og kollegaen Lina Skifjeld har utviklet noe av læringsmateriellet som blir brukt i norskundervisningen i «Blanke Ark». Grüner sier elevene hennes er positive til at de tar i bruk ulike spill og læringsmidler i skolehverdagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

— De elsker å konkurrere, og undervisningen sklir lettere når de får flere ulike måter å jobbe på, sier Grüner.

Les også svarene fra «Blanke Ark»-lærer Håvard Tjora i nettmøtet på Dagbladet.no i går.

Krever god klasseledelse
Målet med MILL er å utvide både elevenes og lærernes repertoar slik at flere kan lære mer. Prosjektet foregikk fra 2003 til 2007 i Skien.

Lene Heibø Knudsen, pedagogisk veileder i Skien kommune, forteller at dette nå er en del av den pedagogiske plattformen, og at skolene bruker dette daglig.

— For å få til dette pedagogiske opplegget, er det viktig å kunne teoriene bak, men også å få prøve det ut i praksis. Mye henger samme med god klasseledelse og strukturen og rammeverket som ligger rundt læringsarbeidet. Det å lage materiell krever tid, men man kan begynne i det små, samle opp og utvide etter hvert, sier Knudsen, som også er med i det pedagogiske teamet bak «Blanke Ark».

Hele kommunen står bak
Rektor Magne Holt på Gimsøy skole sier det koster en del å produsere materiell for første gang.

— Men først og fremst krever det personlig innsats og engasjement fra lærerne, sier Holt.

Han vektlegger også at det er viktig at hele kommunen har satset på programmet.

— Vi har ikke brukt andre midler enn de vi normalt får til kompetanseheving for lærerne, men vi har kanalisert dette spesielt inn mot MILL, sier skolesjef Dag Olav Espeland i Skien kommune.

Gimsøy skole har ikke gjennomført noen sammenlikning av elevenes resultater før og etter den nye pedagogiske tilnærmingen. Men i 2007 gjennomførte Telemarksforskning en evaluering av MILL-programmet, som viser at det har hatt betydning for både læringsmiljøet og elevenes motivasjon for å lære.

LÆRER PÅ TV: Lærer Håvard Tjora vil gi eleven Tommy (15) tilpasset undervisning i TVNorge-serien Blanke Ark. Foto: ESPEN RØST
LÆRER PÅ TV: Lærer Håvard Tjora vil gi eleven Tommy (15) tilpasset undervisning i TVNorge-serien Blanke Ark. Foto: ESPEN RØST Vis mer

Den viser at både ledelsen, lærerne og elevene har tro på programmet, og mener at læringsmiljøet og læringstilbudet har utviklet seg til det bedre.

- Lærerne viktigst
Lærere som trives i jobben, som har gode relasjoner til elevene og som lærer elevene å kjenne på flest mulig områder, er nøkkelen for å lykkes i skolen. Det er professorene i pedagogikk, Kjell Skogen og Thomas Nordahl, helt enig om.

Kjell Skogen har faglig ansvar for TV-serien «Blanke Ark» på TV Norge. Han sier at det viktigste med TV-serien er å vise at individuell opplæring gir resultater.

— Hovedpoenget er å se mulighetene. Det er viktig å legge vekt på den enkelte elev, kartlegge vedkommende så godt som mulig og tilpasse undervisningen til hver enkelt. Den vanlige skolen tilbyr altfor mye kollektiv undervisning, og gir altfor liten individuell hjelp til hver enkelt. Jeg mener lærerne bør gå ett, to eller kanskje tre skritt videre i dagens klasserom, sier Kjell Skogen.

Håpløst
Skogen sier at dagens skole rammer både de svakeste og de beste, og at det stort sett er de som er jevnt flinke som profitterer på dette. Skal man gjøre noe mer, så må lærerne ta en tydeligere rolle.

— Håvard, læreren i «Blanke Ark», er flinkere enn normallæreren, men potensialet er stort hos den eksisterende lærerstanden. Håvard er tydelig i kravene, kjenner elevene godt, har god kommunikasjon med elevene og kan alle sammen svært godt. Han er nok på grensa til å være en briljant lærer, sier Skogen.

Han legger ikke skjul på at elevene i «Blanke Ark» var underytere. Men dem er det mange av i den norske skolen, og gjør man jobben skikkelig, så vil disse kunne lykkes, sier Skogen.

Ta grep
Professor Thomas Nordahl mener skolen individualiserer på feil måte.

— Vi er for dårlig til å tilpasse og motivere. Forskning viser at alle profitterer på en tydelig lærer. Sjefen i klasserommet må være tydelig og nær, kjenne elevene og stille tydelige krav, sier Nordahl.

Han er bekymret for økningen i antall elever som trenger spesialundervisning.

— Det sier seg selv at det må gå galt når ufaglærte assistenter utfører en tredel av spesialundervisningen.