ØKONOMISKE PROBLEMER: Dagbladet har gått gjennom protokollene og regnskapene til aksjonsgruppen hos Riksarkivet. «Ja, etter den søte kløe kommer den sure svie. Vi sitter for tiden opp over ørene i regninger. Men det vil vel ordne seg etter hvert», skriver filosofiprofessorens Arild Haaland til sekretariat.
ØKONOMISKE PROBLEMER: Dagbladet har gått gjennom protokollene og regnskapene til aksjonsgruppen hos Riksarkivet. «Ja, etter den søte kløe kommer den sure svie. Vi sitter for tiden opp over ørene i regninger. Men det vil vel ordne seg etter hvert», skriver filosofiprofessorens Arild Haaland til sekretariat.Vis mer

«Ja, etter den søte kløe kommer den sure svie. Vi sitter for tiden opp over ørene i regninger»

I Mitrokhin-arkivet står det at Nei-gruppa fikk KGB-penger. Regnskapet og protokoller til bevegelsen forteller om en dyp økonomisk krise og desperate bønner om penger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): «Vedlagte skrivelse går til samtlige kontakter i landet. Vår økonomiske situasjon er prekær. Vi har i dag en samlet gjeld på 10.000 kroner (105.000 kroner i 2013-kroner, red.anm.)».

Det skriver sekretariatet «Aksjon mot medlemskapet i Fellesmarkedet» til samtlige medlemmer i 1963.

Tirsdag skrev Dagbladet at aksjonsgruppa, som først het «Aksjon mot Fellesmarkedet - de 143», skal ha mottatt pengestøtte av KGB. Verken summen, eller hvordan KGB angivelig skal ha gitt penger til gruppen, er beskrevet i arkivet.

Les alle Mitrokhin-avsløringene her!

Kjente profiler I rapporten som er gjengitt i arkivet, står det at tidligere pris- og lønnsminister Gunnar Bøe (Ap) var med på å starte gruppa, som kjempet mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet, i dag kjent som EU. En rekke kjente profiler er blant navnene på lista over de 143.

Der er helsedirektør Karl Evang, komponist Harald Sæverud, forfatterne Tarjei Vesaas, Aksel Sandemose og Johan Borgen, skuespiller Jack Fjeldstad, magister Johan Galtung og SV-politiker og feminist Torild Skard.

Navngis som KGB-agent Fredag skrev Dagbladet at Gunnar Bøe under dekknavnet «Mono» skal ha gitt KGB graderte dokumenter i bytte mot over en million kroner (i dagens kroneverdi) i perioden 1960 til 1963.

Dette skal han ha gjort mens han var statsråd i Einar Gerhardsens tredje regjering. I 1962 trakk Bøe seg fra regjeringen, angivelig fordi regjeringen ville forhandle om medlemskap i Fellesmarkedet.

Nå har Dagbladet gått gjennom protokollene og regnskapene til aksjonsgruppa hos Riksarkivet. Dagbladet klarte ikke å finne noen spor av KGB-pengene i papirene, men dokumentene vitner om en gruppe i dyp økonomisk krise. Blant papirene finnes en rekke purringer på utbetalte regninger.

- Den søte kløe I et brev som forteller om store utbetalte regninger hos Norsk Gallup på 6500 kroner (70 000 kroner i 2013-penger), etter at de kjøpte en meningsmåling taler sitt tydelig språk.

«Ja, etter den søte kløe kommer den sure svie. Vi sitter for tiden opp over ørene i regninger. Men det vil vel ordne seg etter hvert», skriver filosofiprofessoren Arild Haaland til sekretariat.

Det første året av virksomheten til de 143 løp utgiftene opp i 60 000 kroner. Et år seinere hadde de brukt mer enn 100 000 kroner (én million i 2013-kroner).

I boka «Mot strømmen» av Tor Bjørklund står det at gruppa hadde økonomiske problemer. Mye av arbeidet på nyåret 1963 gikk med til å sanere gjeld. Til hjelp i denne sammenhengen var - ved siden av enkeltbidrag - et kunstlotteri og utgivelse av et hefte med stoff fra Nasjonalkonferansen. Pengene skal ha blitt hentet inn ved kronerulling fra enkeltpersoner.

Ingen organisasjoner, med unntak av noen mindre bidrag fra fagforeninger, hadde gitt økonomisk støtte.

- Særdeles dårlig Allerede november 1962 skriver gruppa at «vår økonomi er i dag særdeles dårlig, og skal vi kunne fortsette vårt arbeid, må vi forsøke noe nytt».

I en rekke dokumenter kommer det fram at organisasjonen var nødt til å ta opp en rekke lån i banker og av privatpersoner. I januar 1963 arrangerte gruppen en stor landsomfattende mønstring på Det Norske Teatret. Som et resultat av Nasjonalkonferansen ble det valgt et landsråd på 93 medlemmer med Gunnar Bøe som formann. Dette landsrådet trådte aldri sammen. For det ble aldri noen søknad eller avstemning.

- PREKÆR: «Vedlagte skrivelse går til samtlige kontakter i landet. Vår økonomiske situasjon er prekær. Vi har i dag en samlet gjeld på 10.000 kroner (105.000 kroner i 2013-kroner, red.anm.)».

Det skriver sekretariatet «Aksjon mot medlemskapet i Fellesmarkedet» til samtlige medlemmer i 1963.
- PREKÆR: «Vedlagte skrivelse går til samtlige kontakter i landet. Vår økonomiske situasjon er prekær. Vi har i dag en samlet gjeld på 10.000 kroner (105.000 kroner i 2013-kroner, red.anm.)». Det skriver sekretariatet «Aksjon mot medlemskapet i Fellesmarkedet» til samtlige medlemmer i 1963. Vis mer

Frankrikes mektige president Charles de Gaulle avviste kontant å øke antallet medlemsland i 1963. De Gaulle var spesielt redd for at Storbritannias medlemskap skulle ødelegge maktbalansen i Fellesmarkedet og Frankrikes posisjon.

- Fortvilet situasjon I aksjonsgruppens arkiv gjengis et brev som er stilt til Gunnar Bøe 27. mars 1963, og som beskriver den vanskelige situasjonen til organisasjonen. I et brevet fra gruppa står det:

«Møtet i går gikk med til å drøfte vår fortvilte økonomiske situasjon, og det satses nå utelukkende på at kunstlotteriet skal bli vellykket. I mellomtida blir det sekretærens oppgave å holde kreditorene på avstand».

3. april 1963 skriver Gunnar Bøe et tiggebrev til samtlige medlemmer: «Vi hadde håpet at det lanserte kunstlotteri skulle kunne garantere vår eksistens i det minste ei tid framover».

Men ikke nok folk har kjøpt lodd, og nå ber Bøe flere støtte organisasjonen. «Denne henvendelsen er altså ikke regulær tigging, men å få fart på et verdifullt lotteri», skriver Bøe.

I desember 1963 ble det bestemt å avvikle gruppa, men fortsatt var det store problemer med regnskapet.

«Regnskapet ga ikke tilfredsstillende oversikt over utvalgets gjeld», står det i arbeidsutvalgsmøte tirsdag 17. desember 1963. De innkaller derfor også finansutvalgets medlemmer. I tillegg ber de Gunnar Bøe om å delta på møtet.

INNKALTE GUNNAR BØE: «Regnskapet ga ikke tilfredsstillende oversikt over utvalgets gjeld», står det i arbeidsutvalgsmøte tirsdag 17. desember 1963. De innkaller derfor også finansutvalgets medlemmer. I tillegg ber de Gunnar Bøe om å delta på møtet.

Hva som seinere skjedde og hvordan de løste gjeldssituasjonen står ikke i dokumentene.
INNKALTE GUNNAR BØE: «Regnskapet ga ikke tilfredsstillende oversikt over utvalgets gjeld», står det i arbeidsutvalgsmøte tirsdag 17. desember 1963. De innkaller derfor også finansutvalgets medlemmer. I tillegg ber de Gunnar Bøe om å delta på møtet. Hva som seinere skjedde og hvordan de løste gjeldssituasjonen står ikke i dokumentene. Vis mer

Hva som seinere skjedde og hvordan de løste gjeldssituasjonen står ikke i dokumentene.

NAVNGIS SOM SPION: Fredag skrev Dagbladet at Gunnar Bøe under dekknavnet «Mono» skal ha gitt KGB graderte dokumenter i bytte mot over en million kroner (i dagens kroneverdi) i perioden 1960 til 1963. Foto: NTB SCANPIX
NAVNGIS SOM SPION: Fredag skrev Dagbladet at Gunnar Bøe under dekknavnet «Mono» skal ha gitt KGB graderte dokumenter i bytte mot over en million kroner (i dagens kroneverdi) i perioden 1960 til 1963. Foto: NTB SCANPIX Vis mer